Kategoriarkiv: Historie

Lensmann Dahlback på Namdalseid

????????????????????????????????? ????????????????

 Lensmann Salomon Høyer Dahlback og kona Hanna Marie.

Meieribrann, arrestasjon og fangetransport i 1917.
Salamon Høyer Dahlback var lensmann på Namdalseid i 45 år. Han var en aktet mann i bygda, men slet med å holde orden på sin private økonomi. Utpanting for skatterestanser forekom år etter år hos lensmannen, som også måtte gå fra gård og grunn. Han opprettholdt likevel stillingen som lensmann til han var 78 år. En av hans aller siste embetsgjerninger var pågripelsen av en innbruddstjuv i romjula 1917.

Les videre

Lensmann Waleurs siste reis

Lensmann Waleur copy

Hans Peter og Bergitte Magdalene Waleur med sin eldste datter i 1863, det året familien flytta til garden Bjørg.

Hans Peter Waleur (20.01.1831 – 22. 08.1889) var sønn av lensmann Elling Michael Waleur på Namdalseid. Han tok over lensmannsombudet etter faren i 1860. I 1863 kjøpte han gården Bjørg. Etter at han sa fra seg lensmannsombudet i 1873, fortsatte han som bonde på Bjørg fram til han døde i 1889. Omstendighetene omkring dødsfallet var spesielle og historien har levd på folkemunne fram til våre dager.

Les videre

Da hesteslåmaskina kom til gards

Bjørg 98023k

Slåmaskin av merket «Aktiv» som ble produsert i Morgongåva, Westerås i Sverige fra 1898.

Slåmaskina var en viktig forutsetning for «det store hamskiftet» på den norske landsbygda i siste delen av attenhundretallet. I løpet av noen få tiår fikk vi overgang fra sjølbergingsøkonomi og naturalhushold til handelsjordbruk med nye driftsmåter og maskiner med hest som trekkraft. Behovet for arbeidskraft ble mindre, men omstillinga krevde investeringer og ny kompetanse hos bøndene.

Les videre

Med ljå og rive i utmarka

7. Høystakk under arbeid på Munkhammaren 1930

Høystakk i utmarka. Namdalseid 1930. Beitstaden historielags bildesamling.

I uminnelige tider har fôrressursene i utmarka blitt nytta ved beiting og slått. Slik ble energi og næringsstoff henta inn og overført til mat, ull og trekkraft for menneskene, samtidig som gjødsla fra dyra som ble fora med fjellhøy ga nødvendig næring til åkerjorda. Kunstgjødsel og importert kraftfôr har gjort oss mindre avhengig av utmarka og fjellslått har knapt forekommet etter krigen. I utskrift av lydbåndopptak forteller Birger Sverkmo og Karstein Derås fra Namdalseid om utmarksslåtten slik de opplevde den i ungdommen.

Les videre

«Bjørnen vedbliver at herje»

Bjørnejakt001

En bjørn er felt i Finnvolden på Namdalseid i september 1902, nesten 40 år etter hendinga som omtales i artikkelen. Helmer Volden og Albert Bøgset flankerer engelske gjestejegere.

Historier om rovdyrenes herjinger er overlevert i muntlig tradisjon gjennom mer enn hundre år, fra forrige gang rovdyr herja i Norge. Bjørn og ulv var en konstant trussel for husdyr og kunne også angripe mennesker. Av og til kan det være vanskelig å vite om det som fortelles er myter, eller om det virkelig har hendt. Nedenfor kan du lese om hvordan fortellinger som har levd på folkemunne samsvarer med det som ble nedskrevet like etter en konfrontasjon mellom bjørn og jeger i Beitstad i Nord-Trøndelag i 1863.    

Les videre

Tiltak til «emigrationens indskrænkning» – distriktspolitikk og næringsutvikling for hundre år siden

utvandring

800 000 nordmenn emigrerte til Amerika. Bare i årene 1902 til 1905 utvandra 90 000 personer, hvorav 40 000 menn mellom 15 og 29 år. Dette var et politisk problem som krevde mottiltak.

Norge har i dag verdens høgeste levestandard, men både fagfolk og menigmann, og til og med enkelte politikere, utrykker bekymring for framtida. Økonomisk og sosial ulikhet øker, utkantene avfolkes, jordbruket er i krise og klimaet i endring. Vil oljepengene strekke til, og vil velferdssamfunnet være i stand til å ta vare på stadig flere pensjonister og innvandrere på tilfredsstillende vis?

Tidlig på nittenhundretallet var nordmennene minst like bekymra for framtida. Den gang, da Norge var en fattig utkant i Europa, var det også migrasjon, folk var på vandring. Men den gang var det utvandring som skapte bekymring, og ikke innvandring slik det er i dag. Folk dro til Amerika i hopetall. Husmannsvesenet gikk i oppløsning, de unge og sterke forsvant fra bygd og by og det oppstod mangel på arbeidskraft. Noe måtte gjøres, og både nasjonale og lokale myndigheter iverksatte tiltak for å begrense utvandringa ved å stimulere til bosetting og næringsutvikling i bygdene. Nedenfor kan du lese mer om dette og om et konkret eksempel fra Namdalseid. En større gård ble delt opp i flere enheter som hver skulle brødfø en familie ved kombinasjon av jordbruk og annen virksomhet.

Les videre

Øyenvitner til flyangrepet på Namdalseid tirsdag 30. april 1940 forteller

heinkel

Et tysk Heinkel bombefly slipper lasten. Fly av denne typen ble brukt under flyangrepene i Nord-Trøndelag i april 1940. Foto: Luftwaffe.

Det er velkjent at Steinkjer og Namsos ble lagt i ruiner etter angrep av tyske bombefly i april 1940 i samband med den allierte landgangen som tok sikte på å stanse tysk framrykning. Luftwaffe gjorde så grundig arbeid at «to be namsosed» på engelsk i ettertid betegner det å bli fullstendig utslettet. At tettstedet Namdalseid, som ligger midtvegs mellom de to byene på de alliertes framrykningsveg sørover, også ble utsatt for angrep av tyske bombefly er mindre kjent. De fleste av de som opplevede det som skjedde er i dag borte, men nedenfor finner du øyenvitneskildringer som ble sikret ved hjelp av lydopptak og nedskrevet i 1996 mens de som opplevde infernoet på nært hold fortsatt var blant oss.

Les videre

Morderen Fredrik Jonsen og øvrigheten – om rettergang og straff på 1700-tallet

«at knibes med glødende Tænger og hovedet afhugges med en Øxe»

Skarpretter

Blokk og øks, skarprettererens viktigste verktøy. Bilde fra Kildenett

6. juledag i 1764 ble gjestgiveren Peder Taraldsen i Hjellosen i Beitstad, aller innerst i Trondheimsfjorden, angrepet og stukket med kniv av en drukken gjest. Han døde dagen etter. Gjerningsmannen, den 19 år gamle samen Fredrik Jonsen, ble pågrepet, tiltalt og dømt til døden for drapet. Dommen ble fullbyrdet ved halshugging på det stedet der forbrytelsen skjedde 28. april 1767.

I den etterfølgende beretningen basert på sakens dokumenter og andre kilder kan du lese den sørgelige historien om offeret, gjerningsmannen og hendelsesforløpet. Der får du også stifte nærmere bekjentskap med fogden Peder Randulff, som representerte påtalemyndigheten, og sorenskriveren Peder Rosted som dømte i saken, som begge hadde sine «svin på skogen». Du får også høre om skarpretteren og hans medhjelper nattmannen som ble henta med robåt fra Trondheim for å foreta henrettelsen.

Les videre

Abel Chapman – en engelsk storviltjegers opplevelser i «Wild Norway»

chapman

Abel Chapman (1851-1929) t.h. poserer med jaktkamerat.

På 1800-tallet var Norge en eksotisk utkant i Europa som konkurrerte med reisemål i Afrika og Asia om pengesterke turister som ville oppleve dramatisk natur, pittoresk folkeliv og primitive innfødte. Det var først og fremst engelskmenn som kom til Norge, og flere av dem har skildret sine opplevelser i bøker som i dag har fått merkelappen «norvegica». En av disse var globetrotteren og storviltjegeren Abel Chapman som besøkte Skandinavia 23 ganger. I 1897 utga han boka  «Wild Norway».

Den har aldri blitt oversatt i sin helhet, men hvis du klikker på lenka nedenfor kan du få høre om omstendighetene omkring hans besøk i Furudalen i Namdalseiden, og et utdrag av Chapmans fortelling om elgjaktopplevelser i Nord-Trøndelag oversatt til norsk.

Abel Chapman – en engelsk storviltjeger på elgjakt i Furudalen