Min oldefars søster Marith ble født på Støren 10. februar 1852. Som «uægte» barn fikk hun en vanskelig start i livet og måtte tidlig lære å ta vare på seg sjøl. Hun ble gift med Anders Dahl og i 1879 emigrerte de til Amerika sammen med døtrene Marie, tre år og Anna, ett år. Etter noen år mista de kontakten med slektningene i Norge og i mange år kom ingen livstegn fra dem. I 1930 kom det uventa et langt brev fra Canada der tante Martha (Marith ble til Martha etter at hun kom til Amerika) forteller en dramatisk og gripende historie om de utfordringene livet som nybygger på prærien i Benson County i Nord-Dakota bød på, og hvordan hun havna i Canada. Brevet er ført i pennen av hennes datter Marie som skriver godt norsk til tross for at hun forlot Norge bare tre år gammel over femti år tidligere. Nedafor kan du lese brevet og se bilde av tante Martha ved huset sitt i Medicine Hat der hun døde i 1934.
Stikkordarkiv: emigrasjon
Galapagosmysteriet – da Satan kom til Eden
En helaftens dokumentarfilm med tittelen The Galapagos affair- Satan came to Eden ble lansert under filmfestivalen i Berlin tidligere i år. Den vises på kinoer verden over, men foreløpig ikke i Norge, til tross for at flere nordmenn var involvert i det som skjedde.
For 80 år siden skrev aviser over hele verden om en rekke mystiske og tragiske hendelser på Galapagosøyene. Det ble rapportert om sjalusi, maktkamp og skyteepisoder. Noen av aktørene forsvant sporløst, andre omkom under mystiske omstendigheter. Historien ble kjent i november 1934 etter at fiskebåten Santo Amaro fra San Diego i California rapporterte om funn av to mumifiserte lik på ei øde øy. Skipet drev fangst av tunfisk ved Galapagos, og kapteinen som uttalte seg og ble referert over hele verden var Wilhelm Borthen fra Trondheim. En av de to omkomne var Trygve Nuggerud fra Groruddalen.
Pressefoto (forside og bakside). Kaptein Borthen om bord i Santo Amaro med noen av brevene som ble funnet sammen med de omkomne ved ankomsten til San Diego 12. desember 1934. Han ble født i Trondheim 11. november 1908 og reiste som 14-åring på egen hånd til New York.
Tiltak til «emigrationens indskrænkning» – distriktspolitikk og næringsutvikling for hundre år siden
800 000 nordmenn emigrerte til Amerika. Bare i årene 1902 til 1905 utvandra 90 000 personer, hvorav 40 000 menn mellom 15 og 29 år. Dette var et politisk problem som krevde mottiltak.
Norge har i dag verdens høgeste levestandard, men både fagfolk og menigmann, og til og med enkelte politikere, utrykker bekymring for framtida. Økonomisk og sosial ulikhet øker, utkantene avfolkes, jordbruket er i krise og klimaet i endring. Vil oljepengene strekke til, og vil velferdssamfunnet være i stand til å ta vare på stadig flere pensjonister og innvandrere på tilfredsstillende vis?
Tidlig på nittenhundretallet var nordmennene minst like bekymra for framtida. Den gang, da Norge var en fattig utkant i Europa, var det også migrasjon, folk var på vandring. Men den gang var det utvandring som skapte bekymring, og ikke innvandring slik det er i dag. Folk dro til Amerika i hopetall. Husmannsvesenet gikk i oppløsning, de unge og sterke forsvant fra bygd og by og det oppstod mangel på arbeidskraft. Noe måtte gjøres, og både nasjonale og lokale myndigheter iverksatte tiltak for å begrense utvandringa ved å stimulere til bosetting og næringsutvikling i bygdene. Nedenfor kan du lese mer om dette og om et konkret eksempel fra Namdalseid. En større gård ble delt opp i flere enheter som hver skulle brødfø en familie ved kombinasjon av jordbruk og annen virksomhet.