Stikkordarkiv: bjørg

Olaf Hundset – bonde og bygdeslakter

Bygdeslakter OH 1

I dag foregår all slakting av husdyr etter samlebåndprinsippet i store, sentraliserte anlegg. Før i tida ble dyra slakta heime av gårdens egne folk eller av en bygdeslakter som ble budsendt ved behov. En slakter måtte i tillegg til å beherske det rent håndverksmessige ved slakteprosessen også ha evne til å håndtere dyr, og ikke minst, omgås mennesker. Olaf Hundset oppfylte alle disse kriteriene og var en populær bygdeslakter på Namdalseid gjennom mer enn femti år.

Les videre

Reklamer

John Holt – husmann og verdensmann

John Holt gravstein001r

John Holt er gravlagt ved Ås kirke i Namdalseid i sørøstre hjørnet av kirkegården.

Avviklinga av husmannsvesenet i Norge er nært knytta til strukturelle samfunnsendringer i tida omkring det forrige hundreårsskiftet og bidro vesentlig til masseutvandringa til Nord-Amerika. John Holt som kom fra en husmannsplass i Beitstad og sjøl var husmann på Namdalseid representerer en samfunnsklasse som ble borte. Fattigdom prega hele livet hans, men han huskes fortsatt som en humørspreder i bygda. Han var spillemann, kjent for sine kvasse og slagferdige replikker og de gode historiene fra to opphold i USA. Sturla Brørs skriver dette om ham i bygdeboka for Namdalseid: «Jon Holt var ein original som dei som lærde han å kjenne aldri gløymer. Han hadde vore i Amerika og hadde fått med seg mykje derifrå – var mykje av det som har vore kalla «norsk-amerikanar», og han hadda store talegåver! Og hans make til å eta graut har eg aldri sett!»

Les videre

Lensmann Dahlback på Namdalseid

????????????????????????????????? ????????????????

 Lensmann Salomon Høyer Dahlback og kona Hanna Marie.

Meieribrann, arrestasjon og fangetransport i 1917.
Salamon Høyer Dahlback var lensmann på Namdalseid i 45 år. Han var en aktet mann i bygda, men slet med å holde orden på sin private økonomi. Utpanting for skatterestanser forekom år etter år hos lensmannen, som også måtte gå fra gård og grunn. Han opprettholdt likevel stillingen som lensmann til han var 78 år. En av hans aller siste embetsgjerninger var pågripelsen av en innbruddstjuv i romjula 1917.

Les videre

Lensmann Waleurs siste reis

Lensmann Waleur copy

Hans Peter og Bergitte Magdalene Waleur med sin eldste datter i 1863, det året familien flytta til garden Bjørg.

Hans Peter Waleur (20.01.1831 – 22. 08.1889) var sønn av lensmann Elling Michael Waleur på Namdalseid. Han tok over lensmannsombudet etter faren i 1860. I 1863 kjøpte han gården Bjørg. Etter at han sa fra seg lensmannsombudet i 1873, fortsatte han som bonde på Bjørg fram til han døde i 1889. Omstendighetene omkring dødsfallet var spesielle og historien har levd på folkemunne fram til våre dager.

Les videre

Tiltak til «emigrationens indskrænkning» – distriktspolitikk og næringsutvikling for hundre år siden

utvandring

800 000 nordmenn emigrerte til Amerika. Bare i årene 1902 til 1905 utvandra 90 000 personer, hvorav 40 000 menn mellom 15 og 29 år. Dette var et politisk problem som krevde mottiltak.

Norge har i dag verdens høgeste levestandard, men både fagfolk og menigmann, og til og med enkelte politikere, utrykker bekymring for framtida. Økonomisk og sosial ulikhet øker, utkantene avfolkes, jordbruket er i krise og klimaet i endring. Vil oljepengene strekke til, og vil velferdssamfunnet være i stand til å ta vare på stadig flere pensjonister og innvandrere på tilfredsstillende vis?

Tidlig på nittenhundretallet var nordmennene minst like bekymra for framtida. Den gang, da Norge var en fattig utkant i Europa, var det også migrasjon, folk var på vandring. Men den gang var det utvandring som skapte bekymring, og ikke innvandring slik det er i dag. Folk dro til Amerika i hopetall. Husmannsvesenet gikk i oppløsning, de unge og sterke forsvant fra bygd og by og det oppstod mangel på arbeidskraft. Noe måtte gjøres, og både nasjonale og lokale myndigheter iverksatte tiltak for å begrense utvandringa ved å stimulere til bosetting og næringsutvikling i bygdene. Nedenfor kan du lese mer om dette og om et konkret eksempel fra Namdalseid. En større gård ble delt opp i flere enheter som hver skulle brødfø en familie ved kombinasjon av jordbruk og annen virksomhet.

Les videre