Kategoriarkiv: kulturlandskap

Bondevett – en personlig historie om livet på landet og avfolkinga av norske bygder

Omslag B

NTNUs litteraturpris for 2020 gikk til boka BONDEVETT!

Solveig Mikkelsen presenterte boka slik i Universitetsavisa i den anledning:

Kvass kritikk

I «Bondevett. En personlig historie om livet på landet – og avfolkinga av norske bygder» ønsker forfatteren å vise hvordan visdommen vi har fått i arv fra forfedrene, kan være til hjelp i våre dager. Sunt bondevett trengs for å ta vare på jorda og sikre ei framtid for etterkommerne våre. Stenvik har jobbet som veterinær og bonde.

Juryens begrunnelse:

«Bondevett er ei sjelden bok, formet av et liv der det å være bonde i Namdalen har hatt en sentral plass. Erfaringer fra tilværelsen som bygutt, student, dreng, veterinær og bonde gir forfatteren et originalt utsiktspunkt for å beskrive utviklinga i norsk landbruk i etterkrigstida. Samtidig bruker han  det som utgangspunkt for en kvass kritikk av jordbrukspolitikken i samme periode og konsekvensene denne politikken har for mennesker, dyr og miljø.

Boka fyller sitt sentrale begrep, bondevett, med nytt innhold: som kunnskap og handlekraft utviklet gjennom generasjoner i jordbruk basert på landskapsforvaltning og dyrevelferd. Boka er et overflødighetshorn av detaljerte beskrivelser av arbeidsoppgaver som hvordan man slår i en spiker eller skor en hest til forskjellige formål. Slik viser den hvordan bondevett virker i praksis for den som skal forstå og løse utfordringer i en jordbruksform som er i fare for å gå tapt. 

Disse detaljerte skildringene bæres av kjærlighet til og respekt for livsform og landskap. Samtidig gir de solid grunnlag for bokas kraftfylte argumentasjon mot industrialisering av jordbruket, både i Norge og globalt. Slik blir Bondevett ikke bare en lesverdig selvbiografi om det meningsfulle “livet på landet”, men også et viktig bidrag i dagsaktuelle debatter om naturvern, økologi og dyrevelferd.!

Forlagets omtale av Bondevett:

Dette er historien om et liv i nærkontakt med jord, skog og husdyr, om de store samfunnsendringene i tida etter andre verdenskrig, og om viktige verdier som er i ferd med å forsvinne.

Boka forteller om hvordan visdommen vi har fått i arv fra forfedrene kan være til hjelp i våre dager. Sunt bondevett er det vi trenger for å ta vare på livet på jorda og sikre ei framtid for etterkommerne våre.

Sagt om «Bondevett»:

«Bondevett er en lesverdig bok for alle som har et snev av interesse for landbruk – eller som er opptatt av dyrevelferd, matsikkerhet, kulturlandskap, teknologiutvikling og miljøspørsmål generelt. Stenvik skildrer godt og selvopplevd fra epoken med de mest omfattende endringene i landbrukets historie. Når kunnskap og meninger bakes inn i fortellingen om et helt liv, krydret med egne opplevelser og observasjoner fra tiden som dreng i Rissa, som veterinær på Frøya og som bonde på egen gård på Namdalseid, blir dette ikke bare sikringskost, men også et velsmakende måltid.» Stein Arne Sæther, Adresseavisen

«Fyrst og fremst slår Stenvik eit slag for eit syn på livet ­– ikkje ein religion, langt derifrå, men bondevitet han tek til orde for, er mangelvare for langt fleire enn bønder og synleggjer ein samfunnsbrest som stikk djupare enn berre landbruket: kor fysisk hjelpelause det digitale samfunnet er i ferd med å gjere oss, korleis vi kjem stadig lenger unna å kunne hjelpe oss sjølve, enten aleine eller medmenneske til medmenneske, i vanskelege situasjonar, om det no er ei punktering utan jekk eller personlege utfordringar som råkar oss. Vi lit på systemet og teknologien lenge før vi lit på oss sjølv.» Siri Helle, Dag og Tid

«Erik Stenvik har skrevet en viktig bok. Med sitt jordnære og kunnskapsrike utgangspunkt har han maktet å gjøre vesentlige tanker og perspektiver tilgjengelige for enhver interessert.» Ole-Jacob Christensen, Oppland Arbeiderblad

«I boka «Bondevett» (2019) samanliknar veterinær og tidlegare bonde Enk Stenvik det industrialiserte jordbruket med enklare driftsformer, og slår fast at mykje av framsteget er ein illusjon. Grunnen til at det ser ut som det løner seg, er at verken driftskostnadene til maskineriet eller tyninga av jordsmonnet er med i rekneskapen.» Solveig Aareskjold  i Klassekampen.

Omtale i Adresseavisen:

Adressa 27.7.191

Adressa 27.7.192

Fotografier som illustrer innholdet i boka.

Les anmeldelse i Oppland Arbeiderblad

Les anmeldelse i avisa Dag og Tid

Illustrert kapitteloversikt – video på YouTube

Mer informasjon om boka Bondevett

NRKs folkeopplysning om økologisk jordbruk

hagen-14-9-13-r2-8

Konvensjonelt eller økologisk jordbruk, hva er best for miljø og helse? Foto: Erik Stenvik

Vi lever i ei opplyst tid, men folkeopplysning er fortsatt nødvendig. Intensjonen bak programserien «Folkeopplysningen» på NRK, der programlederen Andreas Wahl «skiller myter fra fakta» og stiller spørsmål om vitenskapelig holdbarhet i det som er gjengs oppfatning og utbredte holdninger, er god. Men nyansene blir borte når programmets konklusjon er gitt på forhånd og innslagene er valgt for å underbygge den. Viktige momenter havner i skyggen når søkelyset konsentreres i en retning, slik det skjedde i programmet om økologisk jordbruk som ble sendt 21.9.16. Tvilsomme påstander fra skeptikerne ble stående uimotsagt, mens innslagene med de som hadde positiv holdning til økologisk jordbruk var prega av overrumplingstaktikk og mer konfronterende intervjuteknikk. Det førte til at programmet fikk ei uheldig slagside.

Les videre

Nye filmer om slåttonna i gamle dager

To filmer som handler om slåtten slik den foregikk før i tida er nå gjort tilgjengelig for strømming fra internett.

Ill Knut og Kari div3 Beitlandet

«Slåttonn med ljå» er en film på 30 minutter basert på opptak fra 2014 og 2015. Den viser hvordan slått og hesjing foregår  hos Heidi og Trond Olav Beitland på gården Beitlandet i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Formålet er å ta vare den artsrike slåttemarka og blomsterengene ved å opprettholde den skjøselen som har skapt disse miljøverdieme. Ljåen og riva blir beskrevet og bruken forklart og demonstrert. Vi får også se hvordan ei hesje blir til.

Gamle Slåttonn r  (1 of 4)2 7. Høystakk under arbeid på Munkhammaren 1930

«Fjellslått og stakking i Grøtdalen» er produsert med utgangspunkt i gamle smalfilmopptak. Petrus Grøtan fra Kvam historielag dokumenterte omkring 1980 en rekonstruksjon av myrslått, bakketørking og oppsetting av høystakk i utmarka i  i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag . Materialet er redigert til en 16 minutter lang film med kommentar som beskriver arbeidet som utføres, og redskapene som er i bruk.

Filmene, som begge er produsert med støtte fra Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, legger vekt på å forklare forskjellen mellom tidligere tiders jordbruk og dagens industrialiserte driftsformer. Fotografering, regi og klipp er utført av Adrian Minde mens Erik Stenvik er ansvarlig for faglig innhold, manuskript og kommentar. Du kan se filmene ved å klikke på lenkene nedafor.

«Slåttonn med ljå»

«Fjellslått og stakking i Grøtdalen»

Kystlynghei – et kulturlandskap som snart kan være borte

8576848793_94ecb88e9c_b

Utgangersauer på vinterbeite i Skeisnesset på Leka. Lyngheilandskapet her er 3-4000 år gammelt. Det holdes i hevd gjennom beiting med husdyr og regelmessig brenning av lyngen. Området er utvalgt som ett av 23 referanseområder for kystlynghei i Norge i forbindelse med «Handlingsplan for kystlynghei» fra Miljødirektoratet. Foto: Erik Stenvik

Kystlynghei er en landskapstype som finnes langs kysten av Atlanterhavet fra Portugal og nordover til Lofoten. Det er ikke en naturgitt tilstand, men et kulturlandskap som er utvikla gjennom årtusener av husdyrhold og beitedrift. Det kan bare opprettholdes gjennom fortsatt beiting. Når den opphører kommer skogen tilbake og lyngheiene forsvinner. Planting av fremmede treslag som sitkagran og ulike furuarter har også bidratt til ødelegge dette landskapet. 90 % er allerede borte og det er viktig og bevare noe av det som fortsatt finnes.

Les videre

Nytt liv for ledige låver

Bygninger Stjørdal juni 2010 011 Bygninger Stjørdal juni 2010 040

Gamle låver på Fornes (t.v.) og Mæle (t.h.) i Stjørdal. Ny bruk er planlagt.

På 185 000 norske landbrukseiendommer finnes det en million bygninger, nær halvparten av disse er driftsbygninger. Men tallet på landbrukseiendommer i drift er kun ca 40 000. Det betyr at en enorm bygningsmasse med stor landskapsmessig og kulturhistoristorisk verdi ikke lenger er i bruk til sitt opprinnelige formål. De røde låvene er et kjennemerke for identiteten til den norske landsbygda. Derfor haster det med å gi dem nytt innhold, slik at denne ressursen kan bli ivaretatt og bidra til ny virksomhet og næringsutvikling.

Les artikkel av Erik Stenvik i Kulturarven 2011

Les kronikk av Erik Stenvik i Adresseavisen 2011

Trøndertunet i faresonen

Byneset

Gården Stene på Byneset i Trondheim kommune. Her ble serien «Berlinerpoplene» basert på Anne B. Ragdes bøker spilt inn.

I ”Berlinerpoplene”, fjernsynsserien basert på Anne B. Ragdes romaner, har gården som er sentrum for begivenhetene fått det danskklingende navnet ”Neshov”, og rollefigurene snakker et stivt østnorsk bymål. Likevel er vi ikke i tvil om at vi befinner oss i Trøndelag. Fjorder omgitt av vakkert kulturlandskap har vi flere steder i landet, men det som gjør at vi straks kan fastslå at dette er ei av de rike jordbruksbygdene i Trøndelag, er byggeskikken. Gårder med firkanttun omgitt av den karakteristiske trønderlåna, stabbur, låve og andre uthus er selve signaturen på det trønderske kulturlandskapet.

Les videre

Landbrukets bygninger – en kulturarv i krise

Tun

Gårdstunet med sin karakteristiske plassering er et viktig element i kulturlandskapet og byggeskikken forteller mye om hvor i landet vi befinner oss. Her fra Ekne i Nord-Trøndelag.

Byggeskikken i norske bygder er del av en folkelig kultur som har røtter i det førindustrielle og handtverksbaserte samfunnet. Den følger uskrevne lover og regler som varier fra landsdel til landsdel og gjenspeiler landskap, ressurstilgang og tradisjon på stedet. Det finnes over en million bygninger på norske landbrukseiendommer i dag, og i overkant av 225 000 av disse er oppført før 1900. Trøndelag har 120 000 landbruksbygninger, herav nær 20 000 fra før 1900. Som del av kulturlandskapet er norske gårdstun uttrykk for lokal, regional og nasjonal identitet, og dette er en viktig del av kulturarven vår.

Les videre

Knut med ljåen og Kari med riva

Om ljå og rive og fôrberging fra inn- og utmark før i tida

Gamle Slåttonn r  (1 of 4)4

Slåttonn på Vada i Verran omkring 1900. Her ser vi 8 mann i skårgang med ljå og rakstertausa i bakgrunnen. Men hesteslåmaskina er og plass og hamskiftet er i gang. Bildet tilhører Beitstaden Historielags bildesamling.

I det førindustrielle sjølbergingsjordbruket var ressursene i utmarka grunnlaget for det meste av husdyrproduksjonen. Om sommeren var det seterdrift og om vinteren holdt høyet fra utslåttene liv i buskapen, samtidig som det ga gjødsel til innmarka neste sommer. I vår tid har bruken av maskiner, kunstgjødsel og kraftfôr ført til sterke strukturendringer i landbruket. Når gårder legges ned og drifta opphører gror beitearealer og slåttemarker igjen. De vakre blomsterengene som fortsatt finnes er det synlige uttrykket for en kulturarv som er ferd med å gå tapt. Den omfatter også kunnskap om redskap og arbeidsteknikk som må overføres fra tradisjonsbærere med praktisk erfaring til nye generasjoner.

Les videre

Blomsterenga er et biologisk kulturminne

Blomstereng r2 3

Enhver som ferdes langs veg eller sti i bygdene våre kan glede seg over livsmangfold og kulturminner i åpne landskap med innslag av skog og kantsoner mellom åker og eng, beitemarker og blomsterbakker. Mange tror at blomsterenger med prestekrager, blåklokker og mangfoldet av det vi kaller markblomster er noe naturgitt, men det er jordbruk og husdyrdrift som har skapt dette landskapet, og det kan bare vedlikeholdes igjennom fortsatt bruk. I dag er gjengroing en alvorlig trussel som har sammenheng med endring i driftsformene i landbruket. Nedlegging av gårder og redusert husdyrhold har mange steder ført til at kratt og lauvskog invaderer setervoller, beitemarker og tidligere åkerland.

Les videre

Åpne landskap eller gjengroing?

Rissa gjengroing2 Rissa gjengroing1

Samme utsikt i 1958 og 2008. Bildet til venstre er tatt få år før gårdsdrifta opphørte og det er jeg som leier kua Kveldros t.v. Rissa i Sør-Trøndelag.

«Jag trivs bäst i öppna landskap» heter det i den velkjente visa av Ulf Lundell. Og slik er det med oss mennesker og en rekke andre arter. Vi vil gjerne ha utsyn over landskapet, og eiendomsmeglerne vet at nettopp utsikten er en viktig faktor som påvirker prisen på en bolig. Åpne landskap finnes naturlig der skogen ikke kan vokse ved kysten eller i fjellet på grunn av hardt klima eller manglende jordsmonn. For mye eller lite vann gir også åpne landskap i form av myr og sump eller ørken. Der skog naturlig kan gro er det bare jord- og husdyrbruk i form av åkerdrift, slått og beiting som kan opprettholde større åpne landskap over tid. Når bøndene gir opp og beitedyra forsvinner starter en ubønnhørlig gjengroingsprosess.

Les videre