Åpne landskap eller gjengroing?

Rissa gjengroing2 Rissa gjengroing1

Samme utsikt i 1958 og 2008. Bildet til venstre er tatt få år før gårdsdrifta opphørte og det er jeg som leier kua Kveldros t.v. Rissa i Sør-Trøndelag.

«Jag trivs bäst i öppna landskap» heter det i den velkjente visa av Ulf Lundell. Og slik er det med oss mennesker og en rekke andre arter. Vi vil gjerne ha utsyn over landskapet, og eiendomsmeglerne vet at nettopp utsikten er en viktig faktor som påvirker prisen på en bolig. Åpne landskap finnes naturlig der skogen ikke kan vokse ved kysten eller i fjellet på grunn av hardt klima eller manglende jordsmonn. For mye eller lite vann gir også åpne landskap i form av myr og sump eller ørken. Der skog naturlig kan gro er det bare jord- og husdyrbruk i form av åkerdrift, slått og beiting som kan opprettholde større åpne landskap over tid. Når bøndene gir opp og beitedyra forsvinner starter en ubønnhørlig gjengroingsprosess.

 Utmark Høylandet

Utmarkslandskap. Myrer og vann utgjør åpne partier mens granskogen dominerer der der den finner vokstervilkår.

I naturen vil det innenfor et område etableres et mer eller mindre stabilt økosystem ut fra jordbunnsforhold, klima og forekommende livsformer. Artene vil påvirke hverandre gjensidig, men ofte vil en art være herskende og fortrenge andre arter og varig prege landskapet ved sin dominans. Dette stadiet kalles klimakstilstanden.

Granskog

Granskogsinteriør. Undervegetasjonen består ofte av lyng eller bregner.

I store deler av Norge er klimakstilstanden granskog. Når den er etablert fortrenger grana de fleste andre plantearter. Plantelivet er også avgjørende for dyrelivet, og når granskogen stenger lyset ute vil forekomsten av planter og dyr, eller det vi kaller det biologiske mangfoldet, vil være svært begrensa. I kantsonene mot vann og vassdrag eller andre åpne arealer vil tilgangen på lys føre til større biologisk mangfold.

 Kulturlamdskap Oppdal

Fjellbygda Oppdal. Jordbruket holder landskapet åpent.

Når granskogen fjernes gjennom naturkatastrofer som stormfelling, brann eller ras, eller gjennom menneskelige inngrep i form av hogst eller dyrking, vil andre arter slippe til. Dersom naturen rår vil vi få det som kalles en suksesjon. Først en fase med gras og urter, deretter kratt og lauvskog før grana igjen overtar og klimakstilstanden på nytt er etablert. Denne prosessen påskyndes dersom en planter gran, det representerer en snarveg til klimakstilstanden.

 Kulturlandskap Skogn

Fra Innherred. Uten Jord og husdyrbruk ville det vært granskog her.

Jorbrukets kulturlandskap opprettholdes gjennom menneskenes påvirkning og inngrep. Så snart åkerbruk, slått og beiting opphører vil naturlige prosesser føre til en suksesjon. Gras som ikke høstes råtner og tilfører jorda næring som fører til at høye nitrogenkrevende arter som brennesle, hundekjeks og mjødurt overtar og bereder grunnen for kratt og løvskog. Og sluttresultatet blir igjen granskog.

Kulturlandskap Sveits

Seterlandskap i Sveits. Husdyrholdet sørger for åpninger i granskogen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s