Stikkordarkiv: kulturlandskap

Kystlynghei – et kulturlandskap som snart kan være borte

Legg igjen en kommentar

8576848793_94ecb88e9c_b

Utgangersauer på vinterbeite i Skeisnesset på Leka. Lyngheilandskapet her er 3-4000 år gammelt. Det holdes i hevd gjennom beiting med husdyr og regelmessig brenning av lyngen. Området er utvalgt som ett av 23 referanseområder for kystlynghei i Norge i forbindelse med «Handlingsplan for kystlynghei» fra Miljødirektoratet. Foto: Erik Stenvik

Kystlynghei er en landskapstype som finnes langs kysten av Atlanterhavet fra Portugal og nordover til Lofoten. Det er ikke en naturgitt tilstand, men et kulturlandskap som er utvikla gjennom årtusener av husdyrhold og beitedrift. Det kan bare opprettholdes gjennom fortsatt beiting. Når den opphører kommer skogen tilbake og lyngheiene forsvinner. Planting av fremmede treslag som sitkagran og ulike furuarter har også bidratt til ødelegge dette landskapet. 90 % er allerede borte og det er viktig og bevare noe av det som fortsatt finnes.

Les videre →

Landbrukets bygninger – en kulturarv i krise

Legg igjen en kommentar

Tun

Gårdstunet med sin karakteristiske plassering er et viktig element i kulturlandskapet og byggeskikken forteller mye om hvor i landet vi befinner oss. Her fra Ekne i Nord-Trøndelag.

Byggeskikken i norske bygder er del av en folkelig kultur som har røtter i det førindustrielle og handtverksbaserte samfunnet. Den følger uskrevne lover og regler som varier fra landsdel til landsdel og gjenspeiler landskap, ressurstilgang og tradisjon på stedet. Det finnes over en million bygninger på norske landbrukseiendommer i dag, og i overkant av 225 000 av disse er oppført før 1900. Trøndelag har 120 000 landbruksbygninger, herav nær 20 000 fra før 1900. Som del av kulturlandskapet er norske gårdstun uttrykk for lokal, regional og nasjonal identitet, og dette er en viktig del av kulturarven vår.

Les videre →

Blomsterenga er et biologisk kulturminne

Legg igjen en kommentar

Blomstereng r2 3

Enhver som ferdes langs veg eller sti i bygdene våre kan glede seg over livsmangfold og kulturminner i åpne landskap med innslag av skog og kantsoner mellom åker og eng, beitemarker og blomsterbakker. Mange tror at blomsterenger med prestekrager, blåklokker og mangfoldet av det vi kaller markblomster er noe naturgitt, men det er jordbruk og husdyrdrift som har skapt dette landskapet, og det kan bare vedlikeholdes igjennom fortsatt bruk. I dag er gjengroing en alvorlig trussel som har sammenheng med endring i driftsformene i landbruket. Nedlegging av gårder og redusert husdyrhold har mange steder ført til at kratt og lauvskog invaderer setervoller, beitemarker og tidligere åkerland.

Les videre →

Åpne landskap eller gjengroing?

Legg igjen en kommentar

Rissa gjengroing2 Rissa gjengroing1

Samme utsikt i 1958 og 2008. Bildet til venstre er tatt få år før gårdsdrifta opphørte og det er jeg som leier kua Kveldros t.v. Rissa i Sør-Trøndelag.

«Jag trivs bäst i öppna landskap» heter det i den velkjente visa av Ulf Lundell. Og slik er det med oss mennesker og en rekke andre arter. Vi vil gjerne ha utsyn over landskapet, og eiendomsmeglerne vet at nettopp utsikten er en viktig faktor som påvirker prisen på en bolig. Åpne landskap finnes naturlig der skogen ikke kan vokse ved kysten eller i fjellet på grunn av hardt klima eller manglende jordsmonn. For mye eller lite vann gir også åpne landskap i form av myr og sump eller ørken. Der skog naturlig kan gro er det bare jord- og husdyrbruk i form av åkerdrift, slått og beiting som kan opprettholde større åpne landskap over tid. Når bøndene gir opp og beitedyra forsvinner starter en ubønnhørlig gjengroingsprosess.

Les videre →

Kulturminner er spor etter menneskenes virksomhet

Legg igjen en kommentar

Leirfall

Helleristninger fra bronsealderen. Leirfall i Stjørdal.

Etter det dominerende redskapsmaterialet inndeles historien i disse hovedperiodene: steinalderen 10 000 til 1800 f. Kr., bronsealderen 1800 til 500 f. Kr., jernalderen 500 f. Kr til 1000 e. Kr., middelalderen 1000 til 1536 og deretter nyere tid fram til i dag. Kulturminnene kan dateres ved hjelp av ulike metoder og henføres etter alder til disse periodene. Flere kulturminner i en sammenheng, for eksempel gamle bygninger i et tun omgitt av kulturlandskap, omtales gjerne som et kulturmiljø.

Les videre →

17.9.12r2 3

Jordbrukslandskap ved Grundarhverfi, Island. Foto: Erik Stenvik

Kulturlandskapet er areal som er påvirka av menneskelig aktivitet

”Fager er lia, aldri syntes ho meg så fager, med gule åkrar og nyslegne vollar. No vil eg ri heim og ingen stad fara”. Det var islendingen Gunnar fra Lidarende, som i følge Njåls saga uttalte disse ordene for om lag tusen år siden da han var på veg til skipet sitt for å rømme landet etter å ha blitt lyst fredløs. Gunnar fôr heim og måtte kort tid etter bøte med livet. I sin konsentrerte form er dette trolig den første litterære skildring av kulturlandskapet og den betydning det har for oss mennesker som grunnlag for identitet, tilhørighet og trivsel.

Les videre →