Stikkordarkiv: gjengroing

Åpne landskap eller gjengroing?

Rissa gjengroing2 Rissa gjengroing1

Samme utsikt i 1958 og 2008. Bildet til venstre er tatt få år før gårdsdrifta opphørte og det er jeg som leier kua Kveldros t.v. Rissa i Sør-Trøndelag.

«Jag trivs bäst i öppna landskap» heter det i den velkjente visa av Ulf Lundell. Og slik er det med oss mennesker og en rekke andre arter. Vi vil gjerne ha utsyn over landskapet, og eiendomsmeglerne vet at nettopp utsikten er en viktig faktor som påvirker prisen på en bolig. Åpne landskap finnes naturlig der skogen ikke kan vokse ved kysten eller i fjellet på grunn av hardt klima eller manglende jordsmonn. For mye eller lite vann gir også åpne landskap i form av myr og sump eller ørken. Der skog naturlig kan gro er det bare jord- og husdyrbruk i form av åkerdrift, slått og beiting som kan opprettholde større åpne landskap over tid. Når bøndene gir opp og beitedyra forsvinner starter en ubønnhørlig gjengroingsprosess.

Les videre

Kulturminner er spor etter menneskenes virksomhet

Leirfall

Helleristninger fra bronsealderen. Leirfall i Stjørdal.

Etter det dominerende redskapsmaterialet inndeles historien i disse hovedperiodene: steinalderen 10 000 til 1800 f. Kr., bronsealderen 1800 til 500 f. Kr., jernalderen 500 f. Kr til 1000 e. Kr., middelalderen 1000 til 1536 og deretter nyere tid fram til i dag. Kulturminnene kan dateres ved hjelp av ulike metoder og henføres etter alder til disse periodene. Flere kulturminner i en sammenheng, for eksempel gamle bygninger i et tun omgitt av kulturlandskap, omtales gjerne som et kulturmiljø.

Les videre