Født i Trondheim 1946, Eksamen artium Strinda realskole og gymnas 1965, Norges veterinærhøgskole 1966 – 1971

Distriktsveterinær på Frøya 1972 – 1975, bonde i Namdalseid 1976 – 2002, seniorrådgiver med ansvar for kulturlandskap og miljøtiltak hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2003 – 2013. Amatørfotograf,  skribent og foredragsholder med interesse for natur og kultur, historie og tradisjon, musikk og språk. Har skrevet en rekke kronikker og artikler om emner knytta til miljø, landbruk, politikk og historie.

Former veterinarian, farmer and government agricultural  advisor. Amateur photographer for more than 50 years with an interest for nature and culture, history and tradition, people and animals. Started out with an old battered Zeiss box-camera 6×9 in the late fifties, bought a Petri compact second hand in 1965. Advanced to Topcon RE-2 SLR a couple of years later. Also used Minolta and Nicon before i succumbed to digital cameras in 2003.

e-post: erik.stenvik@ntebb.no

Hester har jeg vært opptatt av så langt tilbake jeg kan huske. I tidlig barndom kanskje først og fremst estetisk og emosjonelt, men etter som jeg vokste opp i ei tid da hesten fortsatt var dominerende som trekkraft i jord- og skogbruk og vanlig innslag i bygatene, ble hesten også etter hvert arbeidskamerat. Fra jeg var seks år og og til jeg var 16 kjørte jeg med hest jevnlig. Seinere ble kontakten opprettholdt gjennom studiene ved Norges veterinærhøgskole, militærtjeneste som veterinær i Kløvkompaniet, og etter hvert egne hester. På grunn av interessen for arbeidshest hadde vi hester på gården helt til vi solgte og flytta derfra, men seletøyet har jeg fortsatt hengende i garasjen.

   

På gyngehest 1948                     Med «Blakka» 1961                                 Siste tur med «Blakka» 1963

Med «Rugga» for gjødselspreder 1967                     På «Lurifaks» 1967

 

På «Gina», Maukstadmoen 1972                                På «Randi», Maukstadmoen 1972

Med «Blakken» for slåmaskin. Frøya 1974                «Faksa», våronn 1987 foto: Bår Stenvik

 

«Faksa» med sønn 1988                      «Svarta» med døtre i Hesttrøa 1989

 

Med «Svarta» i skogen 1995

«Svarta» for høyvender og sleperive 1998

Den siste «Blakka» våren 2000

Flere bilder av hester i arbeid finner du her,

Bilder av hester på fjellbeite i Sikkilsdalen finner du her.

Bilder av unghigster på beite på Dvergstein, Hadeland finner du her.

Treverk og trearbeid har interessert meg helt fra barndommen. Husbygging, både med vanlig reisverk og lafteteknikk har jeg fått anledning til å praktisere. På hobbybasis har jeg også drevet litt med møbelsnekring og treskjæring.

Stua på den gamle husmannspalssen Nilsenget var «svenneprøven» min i lafting.

Figurer skåret ut bjørk

Gamle båter er en annen interesse som meldte seg tidlig og har fulgt meg gjennom livet. Da jeg var omkring 6 år ble jeg sterkt fengsla av både synet og lukta av en eldgammel, svartbredd færing vi kalte «Brødreskiftbåten» etter eieren. For meg var den et vikingskip slik jeg hadde sett dem på bilder. Da jeg flytta til Frøya i 1972 fikk jeg mulighet til å skaffe meg en slik færing, og etter hvert ble det flere og større båter av samme type. Mye av interessen og gleden lå i restaurering og rigging av båter som  ikke hadde vært på sjøen på en mannsalder eller mer, men jeg har også bygget en ny færing helt fra grunnen.

Åfjordsfæring kjøpt på Ansnes på Hitra i 1972. Båtpuss ved dyrlegeboligen på Sistranda og på sjøen.

Skifting av bordganger i færing i naustet hos min gode venn og nabo Einar Grønskag på Sistranda.

Åfjords halvfjerdrømming kjøpt på Sør-Frøya på lastebil og sjøsetting i 1973.

Storfæring og halvfjerderømming (halvfjermeng) utafor naustet på Rabben, Sistranda 1973.

Halvfjerderømmingen på sjøen ved Sistranda. Einar Grønskag og Kåre Midtsian ved årene.

Segling med storfæringen på Namsenfjorden på seint 1980-tall.

Eldgammel follabåt, firroring hentes fra en låve på Bangsund i 1990 og restaureres.
Follabåten er en båttype som hører heime i Namdalen og representerer en overgangsform mellom Åfjordsbåten og Nordlandsbåten.

Restaureringa ble omfattende med skifting av kjøl, akterlott, band og bordganger. Bår sørger for mothold når det klinkes. Til høgre sying av segl.

Carl Oscar Collett, en tidligere medeier i Bangdalsbruget, tok hand om denne båten, en gammel follabåt av firrorings størrelse fra et fraflytta bruk på Skjerpa (Skjerpøya) i Namsenfjorden. Han fikk den anbragt i en låve på Bangsund der den sto den i mange år før jeg fikk høre om den omkring 1970. Jeg var flere ganger og tok den i øyesyn og ga beskjed om at jeg kunne være interessert i båten. I 1990 fikk jeg beskjed fra Collet om jeg kunne overta båten om jeg var interessert i å sette den i stand. Deretter gikk det slag i slag.

I et forsøk på å spore båtens historie skrev jeg til Collet og ba om opplysninger. Sitat fra brev fra Carl Oscar Collet 14. juni 1995:

”Du har antagelig for lengst avskrevet mig og eventuelle opplysninger om båten, men hvis det fortsatt har interesse kan jeg nu berette litt om hvor den kom fra og hvem som eiet den.  Dette skyldes at jeg nærmest ved en tilfeldighet i fjor fikk greie på adressen til en tidligere Bangsunding som kanskje kunne vite noe. Så viser det sig at båten kom fra hans hjemsted!  Mannen heter Peder Sjursen og kom opprinnelig fra Skjerpøya i fjorden utenfor Bangsund, og der hørte båten hjemme. Sjursen flyttet for ganske mange år siden til Mjøndalen, hvor han fikk arbeide på en papirfabrikk. Mens han bodde på Bangsund arbeidet han i tømmerbommen og jeg kjente ham den gang.  Da jeg fikk kontakt med ham i telefonen fortalte han adskillig om båten. Hvis jeg forsto ham riktig kom båten nordfra med hans morfar, som hadde rodd fiske med den i Lofoten. Senere ble den med utgangspunkt i Skjerpøya brukt flere år i fisket i Gjelingan.  Sjursen fortalte at en gang hadde morfaren alene rodd båten fra Gjeslingan og hjem etter at fisket var slutt. Det hadde vært et umenneskelig slit.  På Skjerpøya ble båten brukt til å frakte kua til Alte når den skulle til oksen, for okse hadde de ikke selv.”

 Da jeg fikk dette brevet sendte jeg bilde av båten til Peder Sjursen og skrev et brev og spurte etter flere opplysninger, men det kom aldri noe svar. Nå har jeg imidlertid ved hjelp av opplysningene fra Carl Oscar Collet funnet ut en hel del likevel.

 Peder Olav Sjursen var f ødt 22.9.1918. Hans foreldre var

• Johannes Sjursen Skjerpmo f. 1872
• Inga Alette Pedersdatter f. Sund

 Inga Alettes foreldre:

Fisker og husmannssønn Peder Magnus Johansen Sund, f. 24.4.1852, Oldervik, Otterøy, og Oline Margrete Olsdatter Sund, f.23.9.1854, Bøgset, Beitstad (Namdalseid)

De ble gift 31.1.1882. Peder Magnus Johansen født 1852 var altså den som brakte båten til Skjerpa. Han var fra husmannsplassen Oldervik på Otterøya. Folketellinga for 1865 viser at han da var ”tjenestekarl” på Sund. Trolig har han kommet dit som gjetergutt. I folketellinga for 1900 er han ”Gaardbruger, selveier, notbrugsbestyrer og notbrugseier” på Skjerpmoen på Skjerpa.

Dette er ei god stadfesting av båtens alder. Hvis vi antar at Peder kjøpte båten ny da han var ca 30 er den fra omkring 1880, men det er ikke urimelig å anta at han måtte nøye seg med en brukt båt, og i så fall er den eldre.

Firroringen på sjøen i 1990. I 2010 overlot jeg båten vederlagsfritt til Jøa kystlag som ga den navnet «Sjø-Sara». Omtale av båten finner du her og fler bilder her.

Siste båtprosjekt, sjølbygd færing av nordlandstype.

Flere bilder av gamle båter finner du her.

Musikk er også en av mine interesser. Tidlige inntrykk fikk jeg fra radioen og 78-plater med inntil tre minutters spilletid på hver side. Det holdt til «klassiske» svisker med fiolinistene Fritz Kreisler, Jascha Heifetz, Max Skalka og Yehudi Menuhin og pianistene Louis Kentner og Arthur Rubinstein, men det fantes også 12-tommers «konsertplater» som ga mulighet for å spille klassisk musikk. En enkelt sats ble delt på midten med en halvpart på hver side. Slik fikk jeg høre «vendbare» utgaver av Brahms fiolinkonsert med Georg Kulenkampf, klaverkonsert av Beethoven med Walter Gieseking og Introduksjon og rondo av Saint-Saens med Viktor Temianka. Aller sterkest inntrykk gjorde Toccata og fuge i d-moll av Bach. Egentlig er dette et orgelverk, men versjonen som fengslet meg var dirigenten Leopold Stockowskis innspilling med fullt symfoniorkester.

Det var ikke The Beatles som prydet veggene på rommet mitt i 1964. Sammen med et sjølportrett har jeg hengt opp tegninger jeg laga av noen av favorittene mine: Gerry Mulligan, Miles Davis, Bill Evans og Bobby Timmons. NB! Merk den klassiske 60-talls-tapeten!

Omking 1960 oppdaga jeg jazzen og ble hekta på den. På denne tida hadde både EP- og LP-platene kommet til Norge, men penger var det lite av. Heldigvis disponerte jeg en spolebåndopptaker som gjorde at jeg kunne ta opp musikk fra NRK. Det forutatte at jeg på forhånd måtte studere spillelistene for «Lette formiddagtoner» og «Ettermiddagskonserten» i programbladet og passe øyeblikket når godbitene ble innannonsert. Om forholdene var gunstige kunne jeg også høre «Jazz hour» med programlederen Willis Conover fra Voice of America som ble sendt på mellombølge fra München, men som regel var det for mye skurring til at det var egna for opptak. Fortsatt har jeg mange timer med spolebåndopptak med jazz, klassisk og folkemusikk fra den gang.

Da jeg kom til Oslo som student fikk jeg mulighet til å høre levende muskk på klubber og konserter. Av og til hadde jeg også kamera med og fikk anledning til å fotografere noen av heltene som er borte for lenge siden nå.

Øverst Earl Hines og Charles Mingus, under Monica Zetterlund og Gerry Mulligan.

Flere bilder fra jazzmiljø finner du her

Dyrlegepraksisen starta da jeg var sommervikar som student på Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag sommeren 1971. Før jeg tok avsluttende eksamen samme høst ble veterinærstillinga i Frøya kommune ledig. Jeg søkte og begynte 1. januar 1972. Litt seinere ble Frøya eget veterinærdistrikt og jeg ble distriktsveterinær.

Dyrlegen på sjukebesøk i 1972 foto Helge A. Wold

Pasient med godt humør 1974. Foto Eva Bratholm, Arbeider-Avisa.

Fra 1982 var jeg bonde på heltid og praktiserte som dyrlege bare i egen buskap.