Kulturminner er spor etter menneskenes virksomhet

Leirfall

Helleristninger fra bronsealderen. Leirfall i Stjørdal.

Etter det dominerende redskapsmaterialet inndeles historien i disse hovedperiodene: steinalderen 10 000 til 1800 f. Kr., bronsealderen 1800 til 500 f. Kr., jernalderen 500 f. Kr til 1000 e. Kr., middelalderen 1000 til 1536 og deretter nyere tid fram til i dag. Kulturminnene kan dateres ved hjelp av ulike metoder og henføres etter alder til disse periodene. Flere kulturminner i en sammenheng, for eksempel gamle bygninger i et tun omgitt av kulturlandskap, omtales gjerne som et kulturmiljø.

Helge

Bautasteiner. Gravfelt på Helge, Steinkjer.

De vanligste kulturminnene i utmarka er steinalderboplasser, jernvinneanlegg, fangstanlegg, kull- eller tjæremiler og rydningsrøyser. I kulturlandskapet i sentrale jordbruksstrøk finnes spor etter boplasser fra stein-, bronse- og jernalder, bygdeborger, helleristninger/skålgroper, gravhauger/gravfelt, bautasteiner, vegfar, kirker og andre bygninger og anlegg fra nyere tid.

Vass-sag Loddo

Vass-sag og høyløe i utmarka. Høylandet i Nord-Trøndelag.

Flertallet av de arkeologiske kulturminnene som er registrert finnes i jordbrukslandskapet fordi det er der de fleste har bodd og virket gjennom årtusener. Tidligere tiders jordbruksdrift medførte minimale terrenginngrep og sørga for å holde landskapet åpent gjennom slått og beiting. Derfor har så mange kulturminner overlevd opp til vår tid. De siste 150 år har imidlertid tiltagende mekanisering og industrialisering gjennom forbrenning av fossil energi endra situasjonen. I dag er mange kulturminner ødelagt av terrenginngrep eller de er forsvunnet på grunn av at redusert slått og beiting har ført til gjengroing.

Verdal

Skjulte kulturminner. Såkalte «crop marks» i kornåker viser rester av utplanerte gravminner i Verdal. «Dag Ringsons haug» øverst i bildet.

Skjøtsel av kulturminner i landskapet er i første rekke et spørsmål om vegetasjonskontroll. Enkeltminner og små arealer kan skjøttes manuelt, men for større arealer som gravfelt på titalls dekar blir dette svært arbeids- og kostnadskrevende. Den beste skjøtselen vil i dag, som i tidligere tider, bestå i bruk av beitedyr. Det forutsetter imidlertid at beitinga er ekstensiv og skjøtselstilpassa.

Egge

Skjøtsel av gravfelt fra eldre jernalder på Egge i steinkjer ved hjelp av beitedyr.

Flere bilder av kulturminner finner du her

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s