Landbrukets bygninger – en kulturarv i krise

Tun

Gårdstunet med sin karakteristiske plassering er et viktig element i kulturlandskapet og byggeskikken forteller mye om hvor i landet vi befinner oss. Her fra Ekne i Nord-Trøndelag.

Byggeskikken i norske bygder er del av en folkelig kultur som har røtter i det førindustrielle og handtverksbaserte samfunnet. Den følger uskrevne lover og regler som varier fra landsdel til landsdel og gjenspeiler landskap, ressurstilgang og tradisjon på stedet. Det finnes over en million bygninger på norske landbrukseiendommer i dag, og i overkant av 225 000 av disse er oppført før 1900. Trøndelag har 120 000 landbruksbygninger, herav nær 20 000 fra før 1900. Som del av kulturlandskapet er norske gårdstun uttrykk for lokal, regional og nasjonal identitet, og dette er en viktig del av kulturarven vår.

Ekne

Når husdyrholdet opphører og bruket legges ned setter forfallet inn.

I dag er det stor risiko for at mye av dette kan gå tapt. I 2010 var det bare 46 300 aktive jordbruksforetak, mens vi i alt har 187 000 landbrukseiendommer. De fleste av eiendommene tjener fortsatt som bosted, mens jorda drives av andre, men hele 35 000 gårder er i dag ubebodde. Det er 460 000 registrerte driftsbygninger på landbrukseiendommer, hvorav de fleste har mista sin opprinnelige funksjon, og svært mange står i dag ledige. Det gjelder også på mange av de gårdene som fortsatt er i drift, enten fordi nye bygninger har kommet til, eller fordi det er slutt på husdyrholdet. I tillegg kommer en stor andel av 86 000 seterhus, skogskoier og naust, og dessuten 234 000 ”andre hus” på landbrukseiendommer. Bare i Trøndelag har vi nesten 30 000 driftsbygninger og 10 000 seterhus og naust, men bare 6670 aktive driftsenheter i 2010.

Gudbrandsdal Oppgården

Gårdsbygninger fra 1800-tallet i Gudbrandsdalen og Trøndelag.

Landbruket er ei dynamisk næring som påvirkes av en rekke faktorer og endres over tid. Det får også konsekvenser for husbehov og byggeskikk. Enhetslåven, som fikk sin form på 1800-tallet og samla mange funksjoner under ett tak, endra utseendet på den norske landsbygda. De store røde låvene, som er blitt kalt bygdenes katedraler, var ut fra tida en genial konstruksjon der bruk av hest som trekkraft og utnytting av tyngdekrafta ved fôr- og gjødselhandtering reduserte det manuelle arbeidet. Da fôrhøsteren ble introdusert omkring 1960 og traktoren i løpet av få år fortrengte hesten som trekkraft, kunne graset høstes maskinelt og lagres direkte i silo til vinterfôr. Det var ikke lenger bruk for stall og høylager. Enhetslåvens dager var talte og nye driftsbygninger ble frikobla fra gamle regler for byggeskikk. Stål og betong har erstatta lokale materialer som tre og stein, og etter hvert har nye landbruksbygninger fått preg av prefabrikkerte industrihaller innreda til spesialformål.

Hegstad

Restaurert låve med moderne husdyrhold i Verdal.

Vedlikeholdet av store og uhensiktsmessige bygninger som står tomme representerer ei stor utfordring for eierne, og eneste mulighet for å bevare dem på lang sikt er å gi dem nytt innhold. Heldigvis har vi gode eksempler på nettopp dette fra seinere år. Nye holdninger, mål og virkemidler i landbrukspolitikken har fra 1990-åra og framover gitt gamle bygninger nytt liv. Noen har restaurert gamle driftsbygninger til husdyrdrift eller andre landbruksformål. Andre har tatt i bruk trønderlåner og uthus til serverings – eller møtelokaler i det voksende markedet for tjenester og opplevelser. I mange tilfelle kombineres dette med spesielle tilbud på gården, som laksefiske og jakt, eller knytta til lokalt produsert mat og drikke.

Sandmoen Seter Kvarberg Slåttebu

Låver og andre landbruksbygninger er en økonomisk og kulturhistorisk ressurs som forfaller og forsvinner i rask takt. Alt kan ikke bevares og gammelt må i mange tilfelle vike for det nye, men det å rive en stor låve er kostbart. Hvis ikke forfallet er kommet for langt vil det i mange tilfelle være langt rimeligere å bygge om og restaurere en eksisterende bygning enn å erstatte den med en ny. Det er en gevinst både for eieren og for samfunnet dersom en kan utnytte noen av de mange tusen ledige landbruksbygningene i Trøndelag og landet for øvrig til fornuftige formål, og derigjennom bevare dem for ettertida.

Flere bilder av tun og bygninger finner du her og her

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s