Stikkordarkiv: landbruk

NRKs folkeopplysning om økologisk jordbruk

2 svar

hagen-14-9-13-r2-8

Konvensjonelt eller økologisk jordbruk, hva er best for miljø og helse? Foto: Erik Stenvik

Vi lever i ei opplyst tid, men folkeopplysning er fortsatt nødvendig. Intensjonen bak programserien «Folkeopplysningen» på NRK, der programlederen Andreas Wahl «skiller myter fra fakta» og stiller spørsmål om vitenskapelig holdbarhet i det som er gjengs oppfatning og utbredte holdninger, er god. Men nyansene blir borte når programmets konklusjon er gitt på forhånd og innslagene er valgt for å underbygge den. Viktige momenter havner i skyggen når søkelyset konsentreres i en retning, slik det skjedde i programmet om økologisk jordbruk som ble sendt 21.9.16. Tvilsomme påstander fra skeptikerne ble stående uimotsagt, mens innslagene med de som hadde positiv holdning til økologisk jordbruk var prega av overrumplingstaktikk og mer konfronterende intervjuteknikk. Det førte til at programmet fikk ei uheldig slagside.

Les videre →

Småbrukeren er død – leve småbrukeren!

Legg igjen en kommentar

4956435475_0acea12827_o(1)

Småbruket ved enden av vegen. Lofoten 2008. Foto: Erik Stenvik.

Et småbruk er etter tradisjonell oppfatning en jordbrukseiendom der det drives planteproduksjon, gjerne også husdyrhold, i mindre omfang. Det dreier seg altså om en mindre gård, men småbruk er et relativt og tøyelig begrep. I følge Olaf Berg, alias «Martin Kvennavika», er det vanskelig å skille en stor småbruker fra en liten storbruker. Det har vært gjort forsøk på definisjoner av småbruk ut fra areal eller dyretall, og Wikipedia foreslår «fra ingen til 3 vinterforede kyr eller kalver eller et noe høyere antall sauer eller geiter». Dette er tøv. Oppfatningene av hva som er et småbruk varierer avhengig av driftsformen, hvor i landet vi befinner oss, og ikke minst hvilken tid vi snakker om. Det som var en gård for en mannsalder sia kan være et småbruk i dag, hvis den i det heile tatt eksisterer.

Et forsøk på en mer generell definisjon kunne være at et småbruk er en gård som drives ved hjelp av bondens eller familiens egen arbeidsinnsats. I dag er heller ikke dette noe godt kriterium etter som mye av det fysiske arbeidet er forsvunnet gjennom industrialisering og automatisering. Dessuten utføres mange oppgaver i landbruket i dag av innleide entreprenører og eksperter. I forvaltningssammenheng brukes verken «gård» eller «småbruk» lenger. I dag er det kun snakk om «driftsenheter», og det er «foretak» som søker om tilskudd til produksjonen. Det trenger slett ikke å være knytta til en enkelt gård eller bonde, det kan like gjerne være samdrifter eller selskaper.

Les videre →

Kystlynghei – et kulturlandskap som snart kan være borte

Legg igjen en kommentar

8576848793_94ecb88e9c_b

Utgangersauer på vinterbeite i Skeisnesset på Leka. Lyngheilandskapet her er 3-4000 år gammelt. Det holdes i hevd gjennom beiting med husdyr og regelmessig brenning av lyngen. Området er utvalgt som ett av 23 referanseområder for kystlynghei i Norge i forbindelse med «Handlingsplan for kystlynghei» fra Miljødirektoratet. Foto: Erik Stenvik

Kystlynghei er en landskapstype som finnes langs kysten av Atlanterhavet fra Portugal og nordover til Lofoten. Det er ikke en naturgitt tilstand, men et kulturlandskap som er utvikla gjennom årtusener av husdyrhold og beitedrift. Det kan bare opprettholdes gjennom fortsatt beiting. Når den opphører kommer skogen tilbake og lyngheiene forsvinner. Planting av fremmede treslag som sitkagran og ulike furuarter har også bidratt til ødelegge dette landskapet. 90 % er allerede borte og det er viktig og bevare noe av det som fortsatt finnes.

Les videre →

Da hesteslåmaskina kom til gards

Legg igjen en kommentar

Bjørg 98023k

Slåmaskin av merket «Aktiv» som ble produsert i Morgongåva, Westerås i Sverige fra 1898.

Slåmaskina var en viktig forutsetning for «det store hamskiftet» på den norske landsbygda i siste delen av attenhundretallet. I løpet av noen få tiår fikk vi overgang fra sjølbergingsøkonomi og naturalhushold til handelsjordbruk med nye driftsmåter og maskiner med hest som trekkraft. Behovet for arbeidskraft ble mindre, men omstillinga krevde investeringer og ny kompetanse hos bøndene.

Les videre →

Tiltak til «emigrationens indskrænkning» – distriktspolitikk og næringsutvikling for hundre år siden

Legg igjen en kommentar

utvandring

800 000 nordmenn emigrerte til Amerika. Bare i årene 1902 til 1905 utvandra 90 000 personer, hvorav 40 000 menn mellom 15 og 29 år. Dette var et politisk problem som krevde mottiltak.

Norge har i dag verdens høgeste levestandard, men både fagfolk og menigmann, og til og med enkelte politikere, utrykker bekymring for framtida. Økonomisk og sosial ulikhet øker, utkantene avfolkes, jordbruket er i krise og klimaet i endring. Vil oljepengene strekke til, og vil velferdssamfunnet være i stand til å ta vare på stadig flere pensjonister og innvandrere på tilfredsstillende vis?

Tidlig på nittenhundretallet var nordmennene minst like bekymra for framtida. Den gang, da Norge var en fattig utkant i Europa, var det også migrasjon, folk var på vandring. Men den gang var det utvandring som skapte bekymring, og ikke innvandring slik det er i dag. Folk dro til Amerika i hopetall. Husmannsvesenet gikk i oppløsning, de unge og sterke forsvant fra bygd og by og det oppstod mangel på arbeidskraft. Noe måtte gjøres, og både nasjonale og lokale myndigheter iverksatte tiltak for å begrense utvandringa ved å stimulere til bosetting og næringsutvikling i bygdene. Nedenfor kan du lese mer om dette og om et konkret eksempel fra Namdalseid. En større gård ble delt opp i flere enheter som hver skulle brødfø en familie ved kombinasjon av jordbruk og annen virksomhet.

Les videre →

Landbrukets bygninger – en kulturarv i krise

Legg igjen en kommentar

Tun

Gårdstunet med sin karakteristiske plassering er et viktig element i kulturlandskapet og byggeskikken forteller mye om hvor i landet vi befinner oss. Her fra Ekne i Nord-Trøndelag.

Byggeskikken i norske bygder er del av en folkelig kultur som har røtter i det førindustrielle og handtverksbaserte samfunnet. Den følger uskrevne lover og regler som varier fra landsdel til landsdel og gjenspeiler landskap, ressurstilgang og tradisjon på stedet. Det finnes over en million bygninger på norske landbrukseiendommer i dag, og i overkant av 225 000 av disse er oppført før 1900. Trøndelag har 120 000 landbruksbygninger, herav nær 20 000 fra før 1900. Som del av kulturlandskapet er norske gårdstun uttrykk for lokal, regional og nasjonal identitet, og dette er en viktig del av kulturarven vår.

Les videre →

17.9.12r2 3

Jordbrukslandskap ved Grundarhverfi, Island. Foto: Erik Stenvik

Kulturlandskapet er areal som er påvirka av menneskelig aktivitet

”Fager er lia, aldri syntes ho meg så fager, med gule åkrar og nyslegne vollar. No vil eg ri heim og ingen stad fara”. Det var islendingen Gunnar fra Lidarende, som i følge Njåls saga uttalte disse ordene for om lag tusen år siden da han var på veg til skipet sitt for å rømme landet etter å ha blitt lyst fredløs. Gunnar fôr heim og måtte kort tid etter bøte med livet. I sin konsentrerte form er dette trolig den første litterære skildring av kulturlandskapet og den betydning det har for oss mennesker som grunnlag for identitet, tilhørighet og trivsel.

Les videre →