Kategoriarkiv: Miljøvern

Bondevett – en personlig historie om livet på landet og avfolkinga av norske bygder

Omslag B

NTNUs litteraturpris for 2020 gikk til boka BONDEVETT!

Solveig Mikkelsen presenterte boka slik i Universitetsavisa i den anledning:

Kvass kritikk

I «Bondevett. En personlig historie om livet på landet – og avfolkinga av norske bygder» ønsker forfatteren å vise hvordan visdommen vi har fått i arv fra forfedrene, kan være til hjelp i våre dager. Sunt bondevett trengs for å ta vare på jorda og sikre ei framtid for etterkommerne våre. Stenvik har jobbet som veterinær og bonde.

Juryens begrunnelse:

«Bondevett er ei sjelden bok, formet av et liv der det å være bonde i Namdalen har hatt en sentral plass. Erfaringer fra tilværelsen som bygutt, student, dreng, veterinær og bonde gir forfatteren et originalt utsiktspunkt for å beskrive utviklinga i norsk landbruk i etterkrigstida. Samtidig bruker han  det som utgangspunkt for en kvass kritikk av jordbrukspolitikken i samme periode og konsekvensene denne politikken har for mennesker, dyr og miljø.

Boka fyller sitt sentrale begrep, bondevett, med nytt innhold: som kunnskap og handlekraft utviklet gjennom generasjoner i jordbruk basert på landskapsforvaltning og dyrevelferd. Boka er et overflødighetshorn av detaljerte beskrivelser av arbeidsoppgaver som hvordan man slår i en spiker eller skor en hest til forskjellige formål. Slik viser den hvordan bondevett virker i praksis for den som skal forstå og løse utfordringer i en jordbruksform som er i fare for å gå tapt. 

Disse detaljerte skildringene bæres av kjærlighet til og respekt for livsform og landskap. Samtidig gir de solid grunnlag for bokas kraftfylte argumentasjon mot industrialisering av jordbruket, både i Norge og globalt. Slik blir Bondevett ikke bare en lesverdig selvbiografi om det meningsfulle “livet på landet”, men også et viktig bidrag i dagsaktuelle debatter om naturvern, økologi og dyrevelferd.!

Forlagets omtale av Bondevett:

Dette er historien om et liv i nærkontakt med jord, skog og husdyr, om de store samfunnsendringene i tida etter andre verdenskrig, og om viktige verdier som er i ferd med å forsvinne.

Boka forteller om hvordan visdommen vi har fått i arv fra forfedrene kan være til hjelp i våre dager. Sunt bondevett er det vi trenger for å ta vare på livet på jorda og sikre ei framtid for etterkommerne våre.

Sagt om «Bondevett»:

«Bondevett er en lesverdig bok for alle som har et snev av interesse for landbruk – eller som er opptatt av dyrevelferd, matsikkerhet, kulturlandskap, teknologiutvikling og miljøspørsmål generelt. Stenvik skildrer godt og selvopplevd fra epoken med de mest omfattende endringene i landbrukets historie. Når kunnskap og meninger bakes inn i fortellingen om et helt liv, krydret med egne opplevelser og observasjoner fra tiden som dreng i Rissa, som veterinær på Frøya og som bonde på egen gård på Namdalseid, blir dette ikke bare sikringskost, men også et velsmakende måltid.» Stein Arne Sæther, Adresseavisen

«Fyrst og fremst slår Stenvik eit slag for eit syn på livet ­– ikkje ein religion, langt derifrå, men bondevitet han tek til orde for, er mangelvare for langt fleire enn bønder og synleggjer ein samfunnsbrest som stikk djupare enn berre landbruket: kor fysisk hjelpelause det digitale samfunnet er i ferd med å gjere oss, korleis vi kjem stadig lenger unna å kunne hjelpe oss sjølve, enten aleine eller medmenneske til medmenneske, i vanskelege situasjonar, om det no er ei punktering utan jekk eller personlege utfordringar som råkar oss. Vi lit på systemet og teknologien lenge før vi lit på oss sjølv.» Siri Helle, Dag og Tid

«Erik Stenvik har skrevet en viktig bok. Med sitt jordnære og kunnskapsrike utgangspunkt har han maktet å gjøre vesentlige tanker og perspektiver tilgjengelige for enhver interessert.» Ole-Jacob Christensen, Oppland Arbeiderblad

«I boka «Bondevett» (2019) samanliknar veterinær og tidlegare bonde Enk Stenvik det industrialiserte jordbruket med enklare driftsformer, og slår fast at mykje av framsteget er ein illusjon. Grunnen til at det ser ut som det løner seg, er at verken driftskostnadene til maskineriet eller tyninga av jordsmonnet er med i rekneskapen.» Solveig Aareskjold  i Klassekampen.

Omtale i Adresseavisen:

Adressa 27.7.191

Adressa 27.7.192

Fotografier som illustrer innholdet i boka.

Les anmeldelse i Oppland Arbeiderblad

Les anmeldelse i avisa Dag og Tid

Illustrert kapitteloversikt – video på YouTube

Mer informasjon om boka Bondevett

NRKs folkeopplysning om økologisk jordbruk

hagen-14-9-13-r2-8

Konvensjonelt eller økologisk jordbruk, hva er best for miljø og helse? Foto: Erik Stenvik

Vi lever i ei opplyst tid, men folkeopplysning er fortsatt nødvendig. Intensjonen bak programserien «Folkeopplysningen» på NRK, der programlederen Andreas Wahl «skiller myter fra fakta» og stiller spørsmål om vitenskapelig holdbarhet i det som er gjengs oppfatning og utbredte holdninger, er god. Men nyansene blir borte når programmets konklusjon er gitt på forhånd og innslagene er valgt for å underbygge den. Viktige momenter havner i skyggen når søkelyset konsentreres i en retning, slik det skjedde i programmet om økologisk jordbruk som ble sendt 21.9.16. Tvilsomme påstander fra skeptikerne ble stående uimotsagt, mens innslagene med de som hadde positiv holdning til økologisk jordbruk var prega av overrumplingstaktikk og mer konfronterende intervjuteknikk. Det førte til at programmet fikk ei uheldig slagside.

Les videre

Nye filmer om slåttonna i gamle dager

To filmer som handler om slåtten slik den foregikk før i tida er nå gjort tilgjengelig for strømming fra internett.

Ill Knut og Kari div3 Beitlandet

«Slåttonn med ljå» er en film på 30 minutter basert på opptak fra 2014 og 2015. Den viser hvordan slått og hesjing foregår  hos Heidi og Trond Olav Beitland på gården Beitlandet i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Formålet er å ta vare den artsrike slåttemarka og blomsterengene ved å opprettholde den skjøselen som har skapt disse miljøverdieme. Ljåen og riva blir beskrevet og bruken forklart og demonstrert. Vi får også se hvordan ei hesje blir til.

Gamle Slåttonn r  (1 of 4)2 7. Høystakk under arbeid på Munkhammaren 1930

«Fjellslått og stakking i Grøtdalen» er produsert med utgangspunkt i gamle smalfilmopptak. Petrus Grøtan fra Kvam historielag dokumenterte omkring 1980 en rekonstruksjon av myrslått, bakketørking og oppsetting av høystakk i utmarka i  i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag . Materialet er redigert til en 16 minutter lang film med kommentar som beskriver arbeidet som utføres, og redskapene som er i bruk.

Filmene, som begge er produsert med støtte fra Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, legger vekt på å forklare forskjellen mellom tidligere tiders jordbruk og dagens industrialiserte driftsformer. Fotografering, regi og klipp er utført av Adrian Minde mens Erik Stenvik er ansvarlig for faglig innhold, manuskript og kommentar. Du kan se filmene ved å klikke på lenkene nedafor.

«Slåttonn med ljå»

«Fjellslått og stakking i Grøtdalen»

Myr – mer enn bare fuktig landskap

????????????????????????????????????

Utmarka i store deler av landet består av en mosaikk der skogen veksler med åpne arealer av vann, snaufjell og myr. Foto: Erik Stenvik

Det finnes ulike typer av myr, vi snakker om torvmyr og grasmyr eller fattigmyr og rikmyr. I Norge utgjør myrene til sammen 20 000 kvadratkilometer, dobbelt så mye som arealet av dyrka mark. De finnes fra ytterst på kysten til over tregrensa og bidrar til naturens egen vannregulering og motvirker flom og tørke ved at de tar opp og holder på nedbøren. Myrene er viktige leveområder for et mangfold av planter og dyr, og våre forfedre nytta vegetasjonen på myrene til beite og vinterfôr for buskapen. Myrene var tidligere også en nødvendig energikilde i form av brenntorv langs kysten. Og ikke minst er myra et viktig karbonlager som motvirker klimaendringer som følge av utslipp av store mengder karbon til atmosfæren. I artikkelen som følger kan du lese mer om dette.

Les videre

Døden på Mount Everest

into thin air 3 into thin air 4

Før 2014, da 16 sherpaer ble drept av et snøskred på Mount Everest, var 1996-sesongen den verste i fjellets historie. Under en snøstorm 10. til 12. mai det året omkom fem personer og tilsammen døde 12 klatrere  i løpet av sesongen. En av dem som nådde toppen og kom ned igjen med livet i behold var journalisten og fjellklatreren Jon Krakauer. Han deltok i en kommersiell ekspedisjon for å skrive en artikkel for Outside Magazine om Everest som turistmål og befant seg plutselig midt i katastrofen. Hva var det som gikk galt, og hva skjer når høyrisikosport blir tilrettelagt som et tilbud for rikfolk som er villige til å betale hundretusener for å kunne skilte med at de har vært på «verdens tak»? Krakauer har skrevet ei spennende bok om det som faktisk hendte på fjellet, men bidrar også med et kritisk blikk på en virksomhet der hensynet til sikkerhet, miljø og menneskeverd må vike i jakta på profitt og prestisje. Bestselgeren Into Thin Air finnes nå i norsk oversettelse som I tynn luft på Pax forlag.

Les videre

Symbolsk miljøvern

Voldsminde 5.11.13 r2-2

Ønsketenking, urealistiske holdninger eller snever egeninteresse ligger bak når næringslivet, miljøbevegelsen og politikerne hevder at ny teknologi i form av rensetiltak, vindmøller, el- og hydrogenbiler og elektrifisering av oljeinstallasjonene på norsk sokkel skal redde miljøet samtidig som vi nyter godt av fortsatt vekst. Krefter og ressurser brukes på avledningsmanøvrer i stedet for effektive tiltak for å hindre katastrofen som med stor sikkerhet vil ramme våre etterkommere.

Les videre

17.9.12r2  3

Jordbrukslandskap ved Grundarhverfi, Island. Foto: Erik Stenvik

Kulturlandskapet er areal som er påvirka av menneskelig aktivitet

”Fager er lia, aldri syntes ho meg så fager, med gule åkrar og nyslegne vollar. No vil eg ri heim og ingen stad fara”. Det var islendingen Gunnar fra Lidarende, som i følge Njåls saga uttalte disse ordene for om lag tusen år siden da han var på veg til skipet sitt for å rømme landet etter å ha blitt lyst fredløs. Gunnar fôr heim og måtte kort tid etter bøte med livet. I sin konsentrerte form er dette trolig den første litterære skildring av kulturlandskapet og den betydning det har for oss mennesker som grunnlag for identitet, tilhørighet og trivsel.

Les videre