Før 2014, da 16 sherpaer ble drept av et snøskred på Mount Everest, var 1996-sesongen den verste i fjellets historie. Under en snøstorm 10. til 12. mai det året omkom fem personer og tilsammen døde 12 klatrere  i løpet av sesongen. En av dem som nådde toppen og kom ned igjen med livet i behold var journalisten og fjellklatreren Jon Krakauer. Han deltok i en kommersiell ekspedisjon for å skrive en artikkel for Outside Magazine om Everest som turistmål og befant seg plutselig midt i katastrofen. Hva var det som gikk galt, og hva skjer når høyrisikosport blir tilrettelagt som et tilbud for rikfolk som er villige til å betale hundretusener for å kunne skilte med at de har vært på «verdens tak»? Krakauer har skrevet ei spennende bok om det som faktisk hendte på fjellet, men bidrar også med et kritisk blikk på en virksomhet der hensynet til sikkerhet, miljø og menneskeverd må vike i jakta på profitt og prestisje. Bestselgeren Into Thin Air finnes nå i norsk oversettelse som I tynn luft på Pax forlag.

Historiske bragder
Sir Edmund Hillary og sherpa Tenzing Norgay nådde toppen Mount Everest, 8848 moh, 29. mai 1953, men mange hadde forsøkt før den tid. Engelskmannen George Mallory mislyktes med sine ekspedisjoner i 1921 og 1922, men i 1924 gjorde han et tredje forsøk sammen med Andrew Irvine. De to starta fra leir 6 på nesten 8000 meter tidlig på morgenen den 8. juni og ble siste gang sett høgt på Nordryggen. Ingen av dem kom ned igjen, og det er uvisst om de faktisk nådde helt til topps. Mallorys lik ble funnet på 8 200 meters høyde i 1999, 75 år etter han døde. Det er antatt at han falt utfor en skrent da han var på veg ned. Irvine er aldri funnet.

Moderne klatreturisme
I Krakauers skildring av de dramatiske døgnene på fjellet ble til boken skildres de kommersielle aktørene Adventure Consultants og Mountain Madness som konkurrerer om å få flest mulig av sine kunder som alle har mer eller mindre mangelfulle forutsetninger for å klare en slik utfordring. I tillegg deltar også en rekke andre enkeltpersoner og klatregrupper i kappløpet mot toppen i det korte tidsrommet hvor værforholdene i det hele tatt tillater en bestigning.
Heltene i historien, om det finnes noen, er sherpaene, de innfødte hjelperne som brøyter veg, setter opp stiger og tau, bærer telt, soveposer, mat, oksygen og annet utstyr, koker og serverer mat. I tillegg trekker de turistene opp og hjelper dem ned fra fjellet. Deltagerne på de kommersielle turene bærer kun en liten ryggsekk med vannflaske, sjokolade og kamera.

Jon Krakauers bestselger
Sjøl om Krakauer ble imøtegått av enkelte som syntes han ga et lite flatterende bilde av dem i boka har den blitt stående som ei ærlig og balansert skildring av hendelsesforløpet og aktørene. Boka er også ajourført med etterord av forfatteren og av den norske klatreren Jon Gangdal.
Den norske utgaven av boka har den fordelen at den opererer med meter og Celsiusgrader i stedet for fot og Fahrenheit i den amerikanske, men enkelte steder skinner originalteksten gjennom i oversettelsen og uttrykksmåten blir ikke helt vellykka på norsk.

Omdiskutert virksomhet
Det har vær kritiske innvendinger mot turistvirksomheten i seinere år ut fra risiko, forsøpling og dessuten tiltakende svindel og kriminalitet. Det er også hevda at lokalbefolkninga (sherpaer og andre) blir grovt utnytta i tungt og risikofylt arbeid for dårlig betaling fordi alternative inntektskilder mangler. For Nepal og Kina (Tibet) som eier hver si side av fjellet betyr også salg av klatretillatelser store inntekter i hard valuta.
For de som måtte være interessert finnes et stort antall filmer og videoer om emnet tilgjengelig på Youtube.