Stikkordarkiv: namdalseid

Bondevett – en personlig historie om livet på landet og avfolkinga av norske bygder

Omslag B

NTNUs litteraturpris for 2020 gikk til boka BONDEVETT!

Solveig Mikkelsen presenterte boka slik i Universitetsavisa i den anledning:

Kvass kritikk

I «Bondevett. En personlig historie om livet på landet – og avfolkinga av norske bygder» ønsker forfatteren å vise hvordan visdommen vi har fått i arv fra forfedrene, kan være til hjelp i våre dager. Sunt bondevett trengs for å ta vare på jorda og sikre ei framtid for etterkommerne våre. Stenvik har jobbet som veterinær og bonde.

Juryens begrunnelse:

«Bondevett er ei sjelden bok, formet av et liv der det å være bonde i Namdalen har hatt en sentral plass. Erfaringer fra tilværelsen som bygutt, student, dreng, veterinær og bonde gir forfatteren et originalt utsiktspunkt for å beskrive utviklinga i norsk landbruk i etterkrigstida. Samtidig bruker han  det som utgangspunkt for en kvass kritikk av jordbrukspolitikken i samme periode og konsekvensene denne politikken har for mennesker, dyr og miljø.

Boka fyller sitt sentrale begrep, bondevett, med nytt innhold: som kunnskap og handlekraft utviklet gjennom generasjoner i jordbruk basert på landskapsforvaltning og dyrevelferd. Boka er et overflødighetshorn av detaljerte beskrivelser av arbeidsoppgaver som hvordan man slår i en spiker eller skor en hest til forskjellige formål. Slik viser den hvordan bondevett virker i praksis for den som skal forstå og løse utfordringer i en jordbruksform som er i fare for å gå tapt. 

Disse detaljerte skildringene bæres av kjærlighet til og respekt for livsform og landskap. Samtidig gir de solid grunnlag for bokas kraftfylte argumentasjon mot industrialisering av jordbruket, både i Norge og globalt. Slik blir Bondevett ikke bare en lesverdig selvbiografi om det meningsfulle “livet på landet”, men også et viktig bidrag i dagsaktuelle debatter om naturvern, økologi og dyrevelferd.!

Forlagets omtale av Bondevett:

Dette er historien om et liv i nærkontakt med jord, skog og husdyr, om de store samfunnsendringene i tida etter andre verdenskrig, og om viktige verdier som er i ferd med å forsvinne.

Boka forteller om hvordan visdommen vi har fått i arv fra forfedrene kan være til hjelp i våre dager. Sunt bondevett er det vi trenger for å ta vare på livet på jorda og sikre ei framtid for etterkommerne våre.

Sagt om «Bondevett»:

«Bondevett er en lesverdig bok for alle som har et snev av interesse for landbruk – eller som er opptatt av dyrevelferd, matsikkerhet, kulturlandskap, teknologiutvikling og miljøspørsmål generelt. Stenvik skildrer godt og selvopplevd fra epoken med de mest omfattende endringene i landbrukets historie. Når kunnskap og meninger bakes inn i fortellingen om et helt liv, krydret med egne opplevelser og observasjoner fra tiden som dreng i Rissa, som veterinær på Frøya og som bonde på egen gård på Namdalseid, blir dette ikke bare sikringskost, men også et velsmakende måltid.» Stein Arne Sæther, Adresseavisen

«Fyrst og fremst slår Stenvik eit slag for eit syn på livet ­– ikkje ein religion, langt derifrå, men bondevitet han tek til orde for, er mangelvare for langt fleire enn bønder og synleggjer ein samfunnsbrest som stikk djupare enn berre landbruket: kor fysisk hjelpelause det digitale samfunnet er i ferd med å gjere oss, korleis vi kjem stadig lenger unna å kunne hjelpe oss sjølve, enten aleine eller medmenneske til medmenneske, i vanskelege situasjonar, om det no er ei punktering utan jekk eller personlege utfordringar som råkar oss. Vi lit på systemet og teknologien lenge før vi lit på oss sjølv.» Siri Helle, Dag og Tid

«Erik Stenvik har skrevet en viktig bok. Med sitt jordnære og kunnskapsrike utgangspunkt har han maktet å gjøre vesentlige tanker og perspektiver tilgjengelige for enhver interessert.» Ole-Jacob Christensen, Oppland Arbeiderblad

«I boka «Bondevett» (2019) samanliknar veterinær og tidlegare bonde Enk Stenvik det industrialiserte jordbruket med enklare driftsformer, og slår fast at mykje av framsteget er ein illusjon. Grunnen til at det ser ut som det løner seg, er at verken driftskostnadene til maskineriet eller tyninga av jordsmonnet er med i rekneskapen.» Solveig Aareskjold  i Klassekampen.

Omtale i Adresseavisen:

Adressa 27.7.191

Adressa 27.7.192

Fotografier som illustrer innholdet i boka.

Les anmeldelse i Oppland Arbeiderblad

Les anmeldelse i avisa Dag og Tid

Illustrert kapitteloversikt – video på YouTube

Mer informasjon om boka Bondevett

Idrettsskade, arbeidsulykke, avholdssak og klassekamp

???????????????????????????????????????????????????????????????????? ???????????????????????????????????????????????????????

Skihopper og tømmerhogger. Foto Beitstaden historielag.

For omkring hundre år siden kom to unge menn fra Namdalseid alvorlig til skade. Omstendighetene var ulike, den ene brakk foten under et skirenn, den andre var en tømmerhogger som kom under et tre og måtte amputere høgre arm. Dette er utgangspunktet for to leserinnlegg fra Namdalseid i februar 1915, ett i den borgerlige avisa Indtrøndelagen, det andre i den sosialistiske Indtrøndelagens socialdemokrat. Engasjementet hos innsenderne er sterkt når de bruker det som skjedde som bakgrunn for å fremme det de brenner for, den ene avholdssaken og den andre klassekampen.

Les videre

Slagkraftige og slagferdige smeder fra Namdalseid

Ljåsmeder copy

Tre ljåsmeder fra Namdalseid på marknadsferd med produktene sine. Fra venstre Edvard Tinglum (1855-1940), Johan Holstad (1848-1935) og Edvard Rosset (1835-1930)

Smie var det på de fleste gårder og bøndene smidde sjøl til husbehov, men til mer avanserte oppgaver måtte det spesialister til. Eggsmeder kaltes de som smidde kvass redskap. Eggstålet ble smidd inn i emnet og når arbeidsstykket var ferdig forma var herdinga avgjørende for å få en egg som beit skikkelig og holdt kvessinga. Kunnskapen som skulle til var basert på århundrers erfaring og ble videreført når neste generasjon begynte å hjelpe til i smia. Ofte gikk handverket i arv fra far til sønn eller innen slekta.
Namdalseid var i eldre tid kjent for å ha gode smeder, og særlig hadde ljåene deres godt ry. Dagen lang året rundt sto de i smia og hamra glødende jern og stål til verktøy og redskap som de reiste rundt og solgte på markeder vidt omkring. Flere av disse smedene var fargerike og taleføre personer som gjorde at de ble sin tids «kjendiser», og historiene om dem lever fortsatt.

Les videre

Olaf Hundset – bonde og bygdeslakter

Bygdeslakter OH 1

I dag foregår all slakting av husdyr etter samlebåndprinsippet i store, sentraliserte anlegg. Før i tida ble dyra slakta heime av gårdens egne folk eller av en bygdeslakter som ble budsendt ved behov. En slakter måtte i tillegg til å beherske det rent håndverksmessige ved slakteprosessen også ha evne til å håndtere dyr, og ikke minst, omgås mennesker. Olaf Hundset oppfylte alle disse kriteriene og var en populær bygdeslakter på Namdalseid gjennom mer enn femti år.

Les videre

John Holt – husmann og verdensmann

John Holt gravstein001r

John Holt er gravlagt ved Ås kirke i Namdalseid i sørøstre hjørnet av kirkegården.

Avviklinga av husmannsvesenet i Norge er nært knytta til strukturelle samfunnsendringer i tida omkring det forrige hundreårsskiftet og bidro vesentlig til masseutvandringa til Nord-Amerika. John Holt som kom fra en husmannsplass i Beitstad og sjøl var husmann på Namdalseid representerer en samfunnsklasse som ble borte. Fattigdom prega hele livet hans, men han huskes fortsatt som en humørspreder i bygda. Han var spillemann, kjent for sine kvasse og slagferdige replikker og de gode historiene fra to opphold i USA. Sturla Brørs skriver dette om ham i bygdeboka for Namdalseid: «Jon Holt var ein original som dei som lærde han å kjenne aldri gløymer. Han hadde vore i Amerika og hadde fått med seg mykje derifrå – var mykje av det som har vore kalla «norsk-amerikanar», og han hadda store talegåver! Og hans make til å eta graut har eg aldri sett!»

Les videre

Lensmann Dahlback på Namdalseid

????????????????????????????????? ????????????????

 Lensmann Salomon Høyer Dahlback og kona Hanna Marie.

Meieribrann, arrestasjon og fangetransport i 1917.
Salamon Høyer Dahlback var lensmann på Namdalseid i 45 år. Han var en aktet mann i bygda, men slet med å holde orden på sin private økonomi. Utpanting for skatterestanser forekom år etter år hos lensmannen, som også måtte gå fra gård og grunn. Han opprettholdt likevel stillingen som lensmann til han var 78 år. En av hans aller siste embetsgjerninger var pågripelsen av en innbruddstjuv i romjula 1917.

Les videre

Lensmann Waleurs siste reis

Lensmann Waleur copy

Hans Peter og Bergitte Magdalene Waleur med sin eldste datter i 1863, det året familien flytta til garden Bjørg.

Hans Peter Waleur (20.01.1831 – 22. 08.1889) var sønn av lensmann Elling Michael Waleur på Namdalseid. Han tok over lensmannsombudet etter faren i 1860. I 1863 kjøpte han gården Bjørg. Etter at han sa fra seg lensmannsombudet i 1873, fortsatte han som bonde på Bjørg fram til han døde i 1889. Omstendighetene omkring dødsfallet var spesielle og historien har levd på folkemunne fram til våre dager.

Les videre

Da hesteslåmaskina kom til gards

Bjørg 98023k

Slåmaskin av merket «Aktiv» som ble produsert i Morgongåva, Westerås i Sverige fra 1898.

Slåmaskina var en viktig forutsetning for «det store hamskiftet» på den norske landsbygda i siste delen av attenhundretallet. I løpet av noen få tiår fikk vi overgang fra sjølbergingsøkonomi og naturalhushold til handelsjordbruk med nye driftsmåter og maskiner med hest som trekkraft. Behovet for arbeidskraft ble mindre, men omstillinga krevde investeringer og ny kompetanse hos bøndene.

Les videre

Med ljå og rive i utmarka

7. Høystakk under arbeid på Munkhammaren 1930

Høystakk i utmarka. Namdalseid 1930. Beitstaden historielags bildesamling.

I uminnelige tider har fôrressursene i utmarka blitt nytta ved beiting og slått. Slik ble energi og næringsstoff henta inn og overført til mat, ull og trekkraft for menneskene, samtidig som gjødsla fra dyra som ble fora med fjellhøy ga nødvendig næring til åkerjorda. Kunstgjødsel og importert kraftfôr har gjort oss mindre avhengig av utmarka og fjellslått har knapt forekommet etter krigen. I utskrift av lydbåndopptak forteller Birger Sverkmo og Karstein Derås fra Namdalseid om utmarksslåtten slik de opplevde den i ungdommen.

Les videre

«Bjørnen vedbliver at herje»

Bjørnejakt001

En bjørn er felt i Finnvolden på Namdalseid i september 1902, nesten 40 år etter hendinga som omtales i artikkelen. Helmer Volden og Albert Bøgset flankerer engelske gjestejegere.

Historier om rovdyrenes herjinger er overlevert i muntlig tradisjon gjennom mer enn hundre år, fra forrige gang rovdyr herja i Norge. Bjørn og ulv var en konstant trussel for husdyr og kunne også angripe mennesker. Av og til kan det være vanskelig å vite om det som fortelles er myter, eller om det virkelig har hendt. Nedenfor kan du lese om hvordan fortellinger som har levd på folkemunne samsvarer med det som ble nedskrevet like etter en konfrontasjon mellom bjørn og jeger i Beitstad i Nord-Trøndelag i 1863.    

Les videre