Stikkordarkiv: namdalseid

Tiltak til «emigrationens indskrænkning» – distriktspolitikk og næringsutvikling for hundre år siden

utvandring

800 000 nordmenn emigrerte til Amerika. Bare i årene 1902 til 1905 utvandra 90 000 personer, hvorav 40 000 menn mellom 15 og 29 år. Dette var et politisk problem som krevde mottiltak.

Norge har i dag verdens høgeste levestandard, men både fagfolk og menigmann, og til og med enkelte politikere, utrykker bekymring for framtida. Økonomisk og sosial ulikhet øker, utkantene avfolkes, jordbruket er i krise og klimaet i endring. Vil oljepengene strekke til, og vil velferdssamfunnet være i stand til å ta vare på stadig flere pensjonister og innvandrere på tilfredsstillende vis?

Tidlig på nittenhundretallet var nordmennene minst like bekymra for framtida. Den gang, da Norge var en fattig utkant i Europa, var det også migrasjon, folk var på vandring. Men den gang var det utvandring som skapte bekymring, og ikke innvandring slik det er i dag. Folk dro til Amerika i hopetall. Husmannsvesenet gikk i oppløsning, de unge og sterke forsvant fra bygd og by og det oppstod mangel på arbeidskraft. Noe måtte gjøres, og både nasjonale og lokale myndigheter iverksatte tiltak for å begrense utvandringa ved å stimulere til bosetting og næringsutvikling i bygdene. Nedenfor kan du lese mer om dette og om et konkret eksempel fra Namdalseid. En større gård ble delt opp i flere enheter som hver skulle brødfø en familie ved kombinasjon av jordbruk og annen virksomhet.

Les videre

Øyenvitner til flyangrepet på Namdalseid tirsdag 30. april 1940 forteller

heinkel

Et tysk Heinkel bombefly slipper lasten. Fly av denne typen ble brukt under flyangrepene i Nord-Trøndelag i april 1940. Foto: Luftwaffe.

Det er velkjent at Steinkjer og Namsos ble lagt i ruiner etter angrep av tyske bombefly i april 1940 i samband med den allierte landgangen som tok sikte på å stanse tysk framrykning. Luftwaffe gjorde så grundig arbeid at «to be namsosed» på engelsk i ettertid betegner det å bli fullstendig utslettet. At tettstedet Namdalseid, som ligger midtvegs mellom de to byene på de alliertes framrykningsveg sørover, også ble utsatt for angrep av tyske bombefly er mindre kjent. De fleste av de som opplevede det som skjedde er i dag borte, men nedenfor finner du øyenvitneskildringer som ble sikret ved hjelp av lydopptak og nedskrevet i 1996 mens de som opplevde infernoet på nært hold fortsatt var blant oss.

Les videre

Abel Chapman – en engelsk storviltjegers opplevelser i «Wild Norway»

chapman

Abel Chapman (1851-1929) t.h. poserer med jaktkamerat.

På 1800-tallet var Norge en eksotisk utkant i Europa som konkurrerte med reisemål i Afrika og Asia om pengesterke turister som ville oppleve dramatisk natur, pittoresk folkeliv og primitive innfødte. Det var først og fremst engelskmenn som kom til Norge, og flere av dem har skildret sine opplevelser i bøker som i dag har fått merkelappen «norvegica». En av disse var globetrotteren og storviltjegeren Abel Chapman som besøkte Skandinavia 23 ganger. I 1897 utga han boka  «Wild Norway».

Den har aldri blitt oversatt i sin helhet, men hvis du klikker på lenka nedenfor kan du få høre om omstendighetene omkring hans besøk i Furudalen i Namdalseiden, og et utdrag av Chapmans fortelling om elgjaktopplevelser i Nord-Trøndelag oversatt til norsk.

Abel Chapman – en engelsk storviltjeger på elgjakt i Furudalen

Automobilens inntog på norske veger

Veg r-1

Sigrid Simonsen fra Trondheim, født 1888, poserer ved autmobil fra først på 1900-tallet.

De første bilene som kom til landet rundt forrige århundreskifte ble sett på som spennende leketøy for velbeslåtte og eventyrlystne sportsmenn. Tillatelse til ferdsel på vegene måtte innhentes hos lokale myndighter som kunne avslå eller sette strenge vilkår. Skepsisen mot biltrafikk var betydelig, særlig i landdistriktene, men etter som doningene ble mer driftssikre og anvendelige måtte motstanden vike. Gjennom sentrale regler for bruk av motoriserte kjøretøy og bedre veger ble forholdene lagt til rette for trafikk, og allerede i 1908 ble de første automobilrutene etablert.

Les artikkel om bilismens gjennombrudd først på 1900-tallet

Om eid og den historiske ferdselsvegen over Namdalseid.

Av Erik Stenvik

olaus m

Ferdsel over eid slik det ble framstilt i «Historien om de nordiske folkene» av den svenske erkebiskopen Olaus Magnus på 1500-tallet.

Før veier og kjøredoninger fantes var båten det foretrukne transportmiddelet sommerstid. Det var lettere å ro eller segle enn å ta seg fram til fots i ulendt terreng. Utaskjærs var det risikabelt å ferdes i små åpne farkoster og vindens luner gjorde skipstrafikken langsom og uforutsigbar, derfor ble fjorder og vatn foretrukket. Når den ene vassvegen tok slutt var det om å gjøre å ta korteste veg over land til den neste. Et eid er ei innsnevring av landskapet med vann på begge sider, og slike eid var av stor betydning for ferdselen før i tida. De var også viktige møteplasser og sentra for makt og kontroll. Var avstanden kort og terrenget gunstig ble det betegna som drageid fordi båten kunne dras over land til neste fjord, hvis ikke var en avhengig av å låne eller leie båt på andre sida, eller ha egen båt på begge sider.

Eidet mellom nordenden av Trondheimsfjorden og Løgnin, som er den sørlige utløperen av Namsenfjorden, har fra de eldste tider vært et bindeledd mellom Sør- og Nord-Norge. Det er omtalt i sagalitteraturen og rikt på kulturminner. Funn av arabiske sølvmynter og en større sølvskatt fra vikingtid bekrefter områdets betydning den gang. Fra gammel tid het det bare Eid, eller Eldueid etter den dominerende gården og middelalderens kirkested på sørsida av eidet. I dansketida fikk det navnet Namdalseid, eller «Nummedalseidet» som det ble skrevet. I dagligtale kalles det fortsatt bare for Eidet lokalt.  Etter at dampskipene ble satt i trafikk og bilen fikk innpass har de indre vassvegene tapt i betydning, men vegen over Namdalseid er fortsatt et viktig bindeledd mellom Innherred og Namdalen.

Les videre