Stikkordarkiv: småbruk

Småbrukeren er død – leve småbrukeren!

4956435475_0acea12827_o(1)

Småbruket ved enden av vegen. Lofoten 2008. Foto: Erik Stenvik.

Et småbruk er etter tradisjonell oppfatning en jordbrukseiendom der det drives planteproduksjon, gjerne også husdyrhold, i mindre omfang. Det dreier seg altså om en mindre gård, men småbruk er et relativt og tøyelig begrep. I følge Olaf Berg, alias «Martin Kvennavika», er det vanskelig å skille en stor småbruker fra en liten storbruker. Det har vært gjort forsøk på definisjoner av småbruk ut fra areal eller dyretall, og Wikipedia foreslår «fra ingen til 3 vinterforede kyr eller kalver eller et noe høyere antall sauer eller geiter». Dette er tøv. Oppfatningene av hva som er et småbruk varierer avhengig av driftsformen, hvor i landet vi befinner oss, og ikke minst hvilken tid vi snakker om. Det som var en gård for en mannsalder sia kan være et småbruk i dag, hvis den i det heile tatt eksisterer.

Et forsøk på en mer generell definisjon kunne være at et småbruk er en gård som drives ved hjelp av bondens eller familiens egen arbeidsinnsats. I dag er heller ikke dette noe godt kriterium etter som mye av det fysiske arbeidet er forsvunnet gjennom industrialisering og automatisering. Dessuten utføres mange oppgaver i landbruket i dag av innleide entreprenører og eksperter. I forvaltningssammenheng brukes verken «gård» eller «småbruk» lenger. I dag er det kun snakk om «driftsenheter», og det er «foretak» som søker om tilskudd til produksjonen. Det trenger slett ikke å være knytta til en enkelt gård eller bonde, det kan like gjerne være samdrifter eller selskaper.

Les videre

Tiltak til «emigrationens indskrænkning» – distriktspolitikk og næringsutvikling for hundre år siden

utvandring

800 000 nordmenn emigrerte til Amerika. Bare i årene 1902 til 1905 utvandra 90 000 personer, hvorav 40 000 menn mellom 15 og 29 år. Dette var et politisk problem som krevde mottiltak.

Norge har i dag verdens høgeste levestandard, men både fagfolk og menigmann, og til og med enkelte politikere, utrykker bekymring for framtida. Økonomisk og sosial ulikhet øker, utkantene avfolkes, jordbruket er i krise og klimaet i endring. Vil oljepengene strekke til, og vil velferdssamfunnet være i stand til å ta vare på stadig flere pensjonister og innvandrere på tilfredsstillende vis?

Tidlig på nittenhundretallet var nordmennene minst like bekymra for framtida. Den gang, da Norge var en fattig utkant i Europa, var det også migrasjon, folk var på vandring. Men den gang var det utvandring som skapte bekymring, og ikke innvandring slik det er i dag. Folk dro til Amerika i hopetall. Husmannsvesenet gikk i oppløsning, de unge og sterke forsvant fra bygd og by og det oppstod mangel på arbeidskraft. Noe måtte gjøres, og både nasjonale og lokale myndigheter iverksatte tiltak for å begrense utvandringa ved å stimulere til bosetting og næringsutvikling i bygdene. Nedenfor kan du lese mer om dette og om et konkret eksempel fra Namdalseid. En større gård ble delt opp i flere enheter som hver skulle brødfø en familie ved kombinasjon av jordbruk og annen virksomhet.

Les videre