Stikkordarkiv: veihistorie

Med hesteskyss og robåt til Nordkapp i 1820

Leopold_von_Buch Leaving Drontheim 003

Leopold von Buch til venstre og Arthur de Capell Brooke i Trondheim til høgre.

I 1807 reiste den tyske geologen Leopold von Buch fra Christiania via Trondhjem til Finnmark og tilbake om Torneå og Stockholm. Han var tilbake i Christiania 27. november etter 7 måneders fravær. I 1810 utga han boka ”Reise durch Norwegen und Lappland”.  Napoleonskrigene hindret i flere år utlendinger i å reise i vårt land, men etter 1814 hadde de på ny adgang. I 1820 reiste engelskmannen Sir Arthur de Capell Brooke i Buchs fotspor til Nordkapp, og i 1823 ga han ut boka ”Travels through Sweden, Norway and Finmark”. Disse bøkene er en viktig kilde til kunnskap om veger og ferdsel i Norge på den tida. De har aldri blitt utgitt i Norge, men i denne artikkelen finner du utdrag av Brookes egen beretning oversatt til norsk.

Her kan du lese mer om Buch og Brookes dramatiske reise til Nordkapp.

Om eid og den historiske ferdselsvegen over Namdalseid.

Av Erik Stenvik

olaus m

Ferdsel over eid slik det ble framstilt i «Historien om de nordiske folkene» av den svenske erkebiskopen Olaus Magnus på 1500-tallet.

Før veier og kjøredoninger fantes var båten det foretrukne transportmiddelet sommerstid. Det var lettere å ro eller segle enn å ta seg fram til fots i ulendt terreng. Utaskjærs var det risikabelt å ferdes i små åpne farkoster og vindens luner gjorde skipstrafikken langsom og uforutsigbar, derfor ble fjorder og vatn foretrukket. Når den ene vassvegen tok slutt var det om å gjøre å ta korteste veg over land til den neste. Et eid er ei innsnevring av landskapet med vann på begge sider, og slike eid var av stor betydning for ferdselen før i tida. De var også viktige møteplasser og sentra for makt og kontroll. Var avstanden kort og terrenget gunstig ble det betegna som drageid fordi båten kunne dras over land til neste fjord, hvis ikke var en avhengig av å låne eller leie båt på andre sida, eller ha egen båt på begge sider.

Eidet mellom nordenden av Trondheimsfjorden og Løgnin, som er den sørlige utløperen av Namsenfjorden, har fra de eldste tider vært et bindeledd mellom Sør- og Nord-Norge. Det er omtalt i sagalitteraturen og rikt på kulturminner. Funn av arabiske sølvmynter og en større sølvskatt fra vikingtid bekrefter områdets betydning den gang. Fra gammel tid het det bare Eid, eller Eldueid etter den dominerende gården og middelalderens kirkested på sørsida av eidet. I dansketida fikk det navnet Namdalseid, eller «Nummedalseidet» som det ble skrevet. I dagligtale kalles det fortsatt bare for Eidet lokalt.  Etter at dampskipene ble satt i trafikk og bilen fikk innpass har de indre vassvegene tapt i betydning, men vegen over Namdalseid er fortsatt et viktig bindeledd mellom Innherred og Namdalen.

Les videre