Stikkordarkiv: båtskyss

Morderen Fredrik Jonsen og øvrigheten – om rettergang og straff på 1700-tallet

«at knibes med glødende Tænger og hovedet afhugges med en Øxe»

Skarpretter

Blokk og øks, skarprettererens viktigste verktøy. Bilde fra Kildenett

6. juledag i 1764 ble gjestgiveren Peder Taraldsen i Hjellosen i Beitstad, aller innerst i Trondheimsfjorden, angrepet og stukket med kniv av en drukken gjest. Han døde dagen etter. Gjerningsmannen, den 19 år gamle samen Fredrik Jonsen, ble pågrepet, tiltalt og dømt til døden for drapet. Dommen ble fullbyrdet ved halshugging på det stedet der forbrytelsen skjedde 28. april 1767.

I den etterfølgende beretningen basert på sakens dokumenter og andre kilder kan du lese den sørgelige historien om offeret, gjerningsmannen og hendelsesforløpet. Der får du også stifte nærmere bekjentskap med fogden Peder Randulff, som representerte påtalemyndigheten, og sorenskriveren Peder Rosted som dømte i saken, som begge hadde sine «svin på skogen». Du får også høre om skarpretteren og hans medhjelper nattmannen som ble henta med robåt fra Trondheim for å foreta henrettelsen.

Les videre

Med hesteskyss og robåt til Nordkapp i 1820

Leopold_von_Buch Leaving Drontheim 003

Leopold von Buch til venstre og Arthur de Capell Brooke i Trondheim til høgre.

I 1807 reiste den tyske geologen Leopold von Buch fra Christiania via Trondhjem til Finnmark og tilbake om Torneå og Stockholm. Han var tilbake i Christiania 27. november etter 7 måneders fravær. I 1810 utga han boka ”Reise durch Norwegen und Lappland”.  Napoleonskrigene hindret i flere år utlendinger i å reise i vårt land, men etter 1814 hadde de på ny adgang. I 1820 reiste engelskmannen Sir Arthur de Capell Brooke i Buchs fotspor til Nordkapp, og i 1823 ga han ut boka ”Travels through Sweden, Norway and Finmark”. Disse bøkene er en viktig kilde til kunnskap om veger og ferdsel i Norge på den tida. De har aldri blitt utgitt i Norge, men i denne artikkelen finner du utdrag av Brookes egen beretning oversatt til norsk.

Her kan du lese mer om Buch og Brookes dramatiske reise til Nordkapp.

Ferdsel til sjøs gjennom tidene

lysøysund

Fram til dampskipene kom midt på 1800-tallet foregikk ferdselen både uta- og innaskjærs i Norge i åpne båter av ulike typer og størrelser. Nærmest på bildet en fembøring fra Nordland.

Da de første menneskene kom til den skandinaviske halvøya etter siste istid tok de seg fram langs kysten. Trolig hadde de allerede den gang enkle farkoster av samme type som har vært brukt av naturfolk opp til vår tid. Det kunne være skinnkledde kanoer, og etter hvert som skogen produserte trær av tilstrekkelig størrelse, stokkebåter. Med disse kunne de ferdes i kystnære farvann, helst innaskjærs, og på fjorder, elver og innsjøer. Tidlig ble innaskjærs farleder gjennom fjorder og sund etablert. Ofte måtte eid mellom fjordarmer eller vatn krysses til fots for å unngå farefull ferd på åpne havstrekk. Først langt opp i jernalderen, i det som kalles vikingtid, ble store havgående skip med kjøl og seil utvikla. Råseilet ga imidlertid begrensa mulighet for kryssing mot vinden, og mange ganger var det nødvendig å vente på gunstig bør, eller ta årene fatt.

Les videre