Stikkordarkiv: trondheim

Etterkrigstid: Våren 1952 – Heggsnippen og Bynesruta

Legg igjen en kommentar

1952r-111 Privat foto.

I familiealbumet finnes et fotografi av tre gutter som står på en melkerampe og venter på bussen som skal bringe dem tilbake til byen etter påskeferien på hytta. I høgre bildekant ser vi en del av et skilt med bokstavene ”HEG”. Det vises ikke på bildet, men skiltet var gulmalt og bokstavene var stansa ut som åpninger i metallet. ”HEGSNIPEN” sto det, for det var navnet på dette vegkrysset ved Rye på Byneset. Slik er det stavet på eldre kart også, uten dobbeltkonsonanter, men det skal uttales Heggsnippen, eller Hæggsneppen som det heter lokalt. Det finnes fortsatt på kartet i forma «Heggsnipen» og «Heggsnipvegen». Men navnet kommer av treslaget hegg og snipp i betydninga lite og avgrensa område, og har ingen ting med snipe å gjøre.

Les videre →

Bestefar minnes: Fiske i Nidelva og i sjøen ved hytta på Flakk

Legg igjen en kommentar

Luna

Dorging etter laks og ørret i Nidelva ca 1920. Emil Simonsen ror, broren Olaf i bakskotten holder snøret. I framskotten sitter Emils sønn Sigfred. I bakgrunnen eiendommen «Luna» der Emil bodde i 60 år. Husene ble bygd ca 1860 som landsted for fattigforstander Schive. Privat foto.

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, bodde 60 år av sitt liv på Øvre Bakklandet på eiendommen «Luna» i Vollafallet ved bredden av Nidelva. Her lå det godt til rette for fiske etter laks og ørret fra båt.
På 1930-tallet bygde han hytte ved fjorden på Flakk på Byneset. Det ga også gode muligheter for fiske i sjøen. Emils svigerfar, Marius Loraas, som ble enkemann på denne tida tilbrakte mye tid på hytta med vedhogst og fiske. Han hadde verken bil eller sykkel, men brukte beina fram og tilbake mellom byen og Flakk.
Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der Emil Simonsen forteller om fiske på Nidelva og minner fra hytta på Flakk.

Les videre →

Bestefar minnes: Stumfilm og kinomusikere i Trondheim

Legg igjen en kommentar

3412109379_5a47fd49c8_b

«Biografteateret» i Prinsens gate fotografert i 1922. Av plakaten på veggen framgår det at filmen de viser er «Messegutten» med Jackie Coogan i hovedrollen. Han fikk sitt gjennombrudd i Charlie Chaplins «Småen» . Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar Emil Simonsen var 13 år da den første kinematograf i Trondheim kom i drift i Kongens gate 24. Det var tyskeren Kräusslich som sto bak, og i 1910 starta han også kinoen «Kosmorama» i Adresseavisens gård øverst i Nordre gate. I folketellinga for 1910 er for øvrig en jevnaldring av min morfar, 17 år gamle Ditlev Bernhard Forseth bosatt i Schultzgate 3, oppført som «maskinist kinematograf». Den gang som nå var ungdommen i første rekke når ny teknologi ble tatt i bruk!
Fra 1918 ble det kommunal kinodrift i Trondheim. Kommunen overtok det privateide Cirkus-Verdensteateret i Prinsens gate som fikk navnet «Biografteateret» og Hans Oscar Fredrik Kunig ble den første kommunale kinobestyrer. Fortsatt var det bare stumfilmer som ble vist, og kinoen hadde eget orkester som framførte ledsagende musikk og lydeffekter under forestillingene. Emil Simonsen var en ivrig kinogjenger og nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der han forteller om kinomusikerne i Trondheim.

Les videre →

Bestefar minnes: Hestene ved AS Trondhjems Jernindustri

2 svar

brattøra 22.5.16

Brattøra, Trondheim havn, tidlig morgen 22. mai 1916. Før bilene for alvor gjorde seg gjeldende omkring ti år seinere var hestetransport dominerende på landjorda. I forgrunnen er tre enhestes slåmaskiner lasta opp. De umonterte skjekene ligger på toppen. Ved lagerskuret ses en mengde ståltrådbunter som kanskje er på veg til å bli spiker på Jernindustrien.  Foto: Trondheim byarkiv

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, ble ansatt ved AS Trondhjems Jernindustri i 1910, to år etter at bedriften ble oppretta ved bredden av Nidelva på Øvre Bakklandet. På den tid foregikk nesten all transport langs veg med hest som trekkraft, og fabrikken hadde fire hester som brakte produksjonsmidler og produkter til og fra. Hester var et vanlig innslag i bybildet også i tida etter andre verdenskrig, men ved jernindustrien overtok bilene transporten på 1920-tallet. Med erfaring som gårdsgutt på Lade og dragon i kavaleriet var Emil Simonsen vant til å håndtere hester. Det var bakgrunnen for at han fikk låne fabrikkens hester i helgene, slik at han kunne ta med familien på utflukt til Jonsvatnet for å besøke svigerforeldrene.

Les videre →

Bestefar minnes: Mor Berthes død og rittmester Lindholms sørgelige skjebne

Legg igjen en kommentar

Familiebilde ca

Kristian og Berthe Simonsen med 8 av deres 12 barn. Emil står ytterst til høgre. Berthe var født 2. juni 1854 i Fåberg og døde knapt 61 år gammel i Trondheim. Privat foto.

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim. Under militærtjenesten på Rinnleiret i 1915 fikk han en dag uten forvarsel se sin mors dødsannonse i avisa. Da han søkte om permisjon for å delta i begravelsen fikk han i første omgang avslag. Eskadronens sjef, Rittmester Lindholm, omgjorde seinere sin beslutning og avslørte menneskelige egenskaper bak den harde fasaden. Få år seinere døde Lindholm for egen hånd i Ridehuset på Kalvskinnet i Trondheim. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar forteller om disse hendingene.

Les videre →

Bestefar minnes: Livet på Lademoen ved forrige århundreskifte

Legg igjen en kommentar

?????????????????????????

Krysset der Strandveien tar av fra Innherredsveien markerer skillet mellom Rosenborg og Lademoen. Området  langs Strandveien og tverrgatene oppover til jernbanelinja ble kalt Nerlamon og var for hundre år siden det en i dag kaller sosialt belasta. På bildet fra omkring år 1900 står en  politikonstabel i krysset og holder et vaktsomt øye med omgivelsene og ferdselen til og fra Lademoen. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Arbeiderbydelen Lademoen, eller La`mon som det heter lokalt, var Trondhjems østkant i mer enn en forstand, og preget av et hardt miljø hvor alkoholmisbruk, vold og prostitusjon var synlige innslag i gatebildet. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar minnes personer og episoder som satte preg på oppvekstmiljøet for ungene på Lademoen for godt og vel hundre år siden.

Les videre →

Bestefar minnes: Skolegang på Lademoen ved forrige århundreskifte

Legg igjen en kommentar

Eliplass

Lademoen tidlig på 1900-tallet. Kirka ble vigslet i 1905 og skolen sto ferdig året etter. Området tilhørte Strinda fram til 1892 da det ble innlemmet i Trondheim. Den gamle «Eliplass» skole, også kalt «Sæterskolen», ble oppretta i 1860 i hovedbygningen på gården Eliplass som lå mellom kirka og skolen. Den var oppført i 1810 og ble revet i 1906. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Omkring forrige århundreskifte økte folketallet i denne bydelen sterkt og kommunen satte i gang en rekke tiltak for å gi innbyggerne bedre kår. Den gamle Eliplass skole hadde utilstrekkelig plass og provisoriske lokaler i «Ynglingeforeningen» i Strandveien 72 ble tatt i bruk. I 1898 kom Bispehaugen. Eliplass ble revet i 1902 for å gi rom for Lademoen kirke. Den nye Lademoen skole sto ferdig i 1906, og Lilleby skole i 1911.
Høgere utdanning var stort sett utenfor rekkevidde for de som vokste opp på Lademoen den gang. Motivasjonen for skolegang var svak, men disiplinen ble opprettholdt ved hjelp av spanskrøret. Emil starta skolegangen på Eliplass, gikk flere klassetrinn på Bispehaugen før han avslutta på den nye Lademoen skole. Han var ut fra egen beskrivelse langt fra noen mønsterelev, og kom aldri lenger enn til sjette klasse, til tross for at han måtte gå på skolen til han var 15 år, «før han endelig fikk slippe fri». Nedenfor kan du lese utskrift av lydbåndopptak fra 1972 der han deler noen av sine minner fra skolegangen.

Les videre →

Bestefar minnes: Oppvekst på Lademoen ved forrige århundreskifte

Legg igjen en kommentar

Lafjæra

Strandveien og Lamofjæra sett fra Ladehammeren. Bildet er tatt tidlig på 1900-tallet, men etter at Lademoen kirke ble bygget i 1905. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, var den nest yngste av i alt 12 søsken. Foreldrene kom fra Fåberg i Gudbrandsdalen og hadde allerede en stor barneflokk da de kom til Trøndelag omkring 1890. Faren Kristian var først smed på Reitanbruket i Orkdal, seinere på Brå dampsag på Byneset. I februar 1894 flytta familien til Trondheim hvor Kristian fikk arbeid som ”Fabrikmaskinist” ved Moe og Hansens bygningsforretning. De bodde i arbeiderbydelen Lademoen, eller «Kolonien» som det også ble kalt, først i Nordtvedts Gade 5, og fra like etter århundreskiftet i Strandveien 37. Barneflokkene var store, og ungene måtte lære å ta vare på seg sjøl og hverandre. Nedenfor kan du lese utskrift av lydbåndopptak fra 1972 der bestefar deler noen av sine minner fra barndommen.

Les videre →

Bestefar minnes: Vakta over hjelpekrysseren «Berlin»

2 svar

Berlin Hommelvik-1

For hundre år siden, om morgenen den 17. november 1914, dukka plutselig et stort ukjent skip opp på Trondheim havn. Til tross for ekstra bevoktning både fra Agdenes fort og vaktfartøyet «Laks» etter utbruddet av første verdenskrig hadde det mørklagte dampskipet «Berlin» på hele 17 300 tonn kommet seg ubemerka inn fjorden og ankra opp før folk våkna. Det ble fort klarlagt at den tidligere passasjerdamperen tjente som hjelpekrysser i den tyske marine og hadde deltatt i minelegging i engelsk farvann da den ble tvunget til å søke tilflukt i norsk havn. Torpedobåten «Skrei» kom snart til og ga beskjed om at anløpet var i strid med norsk nøytralitet og at «Berlin» derfor måtte forlate havna innen 24 timer. Kapteinen om bord ville ikke etterkomme ordren og hevda det var umulig på grunn av maskinskade. Den egentlige årsaken var at han visste at engelske krigsskip lå parat ved utløpet av fjorden og venta. Resultatet var at «Berlin» med på 450 mann ombord ble internert og lå i Trondheimsfjorden under hele første verdenskrig og helt fram til 1919, først i Hommelvik og seinere i Lofjorden. Norske militære styrker holdt hele tida vakt for hindre mannskapet i å rømme, og skipet i å unnslippe. Min morfar deltok i vaktholdet og har fortalt om det i et lydbåndopptak fra 1972. Nedenfor kan du se flere bilder og lese ei utskrift av det han mintes fra tjenesten i Hommelvik.

Les videre →

Morderen Fredrik Jonsen og øvrigheten – om rettergang og straff på 1700-tallet

Legg igjen en kommentar

«at knibes med glødende Tænger og hovedet afhugges med en Øxe»

Skarpretter

Blokk og øks, skarprettererens viktigste verktøy. Bilde fra Kildenett

6. juledag i 1764 ble gjestgiveren Peder Taraldsen i Hjellosen i Beitstad, aller innerst i Trondheimsfjorden, angrepet og stukket med kniv av en drukken gjest. Han døde dagen etter. Gjerningsmannen, den 19 år gamle samen Fredrik Jonsen, ble pågrepet, tiltalt og dømt til døden for drapet. Dommen ble fullbyrdet ved halshugging på det stedet der forbrytelsen skjedde 28. april 1767.

I den etterfølgende beretningen basert på sakens dokumenter og andre kilder kan du lese den sørgelige historien om offeret, gjerningsmannen og hendelsesforløpet. Der får du også stifte nærmere bekjentskap med fogden Peder Randulff, som representerte påtalemyndigheten, og sorenskriveren Peder Rosted som dømte i saken, som begge hadde sine «svin på skogen». Du får også høre om skarpretteren og hans medhjelper nattmannen som ble henta med robåt fra Trondheim for å foreta henrettelsen.

Les videre →