Stikkordarkiv: trondheim

Etterkrigstid: Våren 1952 – Heggsnippen og Bynesruta

1952r-111 Privat foto.

I familiealbumet finnes et fotografi av tre gutter som står på en melkerampe og venter på bussen som skal bringe dem tilbake til byen etter påskeferien på hytta. I høgre bildekant ser vi en del av et skilt med bokstavene ”HEG”. Det vises ikke på bildet, men skiltet var gulmalt og bokstavene var stansa ut som åpninger i metallet. ”HEGSNIPEN” sto det, for det var navnet på dette vegkrysset ved Rye på Byneset. Slik er det stavet på eldre kart også, uten dobbeltkonsonanter, men det skal uttales Heggsnippen, eller Hæggsneppen som det heter lokalt. Det finnes fortsatt på kartet i forma «Heggsnipen» og «Heggsnipvegen». Men navnet kommer av treslaget hegg og snipp i betydninga lite og avgrensa område, og har ingen ting med snipe å gjøre.

Les videre

Advertisements

Bestefar minnes: Fiske i Nidelva og i sjøen ved hytta på Flakk

Luna

Dorging etter laks og ørret i Nidelva ca 1920. Emil Simonsen ror, broren Olaf i bakskotten holder snøret. I framskotten sitter Emils sønn Sigfred. I bakgrunnen eiendommen «Luna» der Emil bodde i 60 år. Husene ble bygd ca 1860 som landsted for fattigforstander Schive. Privat foto.

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, bodde 60 år av sitt liv på Øvre Bakklandet på eiendommen «Luna» i Vollafallet ved bredden av Nidelva. Her lå det godt til rette for fiske etter laks og ørret fra båt.
På 1930-tallet bygde han hytte ved fjorden på Flakk på Byneset. Det ga også gode muligheter for fiske i sjøen. Emils svigerfar, Marius Loraas, som ble enkemann på denne tida tilbrakte mye tid på hytta med vedhogst og fiske. Han hadde verken bil eller sykkel, men brukte beina fram og tilbake mellom byen og Flakk.
Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der Emil Simonsen forteller om fiske på Nidelva og minner fra hytta på Flakk.

Les videre

Bestefar minnes: Stumfilm og kinomusikere i Trondheim

3412109379_5a47fd49c8_b

«Biografteateret» i Prinsens gate fotografert i 1922. Av plakaten på veggen framgår det at filmen de viser er «Messegutten» med Jackie Coogan i hovedrollen. Han fikk sitt gjennombrudd i Charlie Chaplins «Småen» . Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar Emil Simonsen var 13 år da den første kinematograf i Trondheim kom i drift i Kongens gate 24. Det var tyskeren Kräusslich som sto bak, og i 1910 starta han også kinoen «Kosmorama» i Adresseavisens gård øverst i Nordre gate. I folketellinga for 1910 er for øvrig en jevnaldring av min morfar, 17 år gamle Ditlev Bernhard Forseth bosatt i Schultzgate 3, oppført som «maskinist kinematograf». Den gang som nå var ungdommen i første rekke når ny teknologi ble tatt i bruk!
Fra 1918 ble det kommunal kinodrift i Trondheim. Kommunen overtok det privateide Cirkus-Verdensteateret i Prinsens gate som fikk navnet «Biografteateret» og Hans Oscar Fredrik Kunig ble den første kommunale kinobestyrer. Fortsatt var det bare stumfilmer som ble vist, og kinoen hadde eget orkester som framførte ledsagende musikk og lydeffekter under forestillingene. Emil Simonsen var en ivrig kinogjenger og nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der han forteller om kinomusikerne i Trondheim.

Les videre

Bestefar minnes: Hestene ved AS Trondhjems Jernindustri

brattøra 22.5.16

Brattøra, Trondheim havn, tidlig morgen 22. mai 1916. Før bilene for alvor gjorde seg gjeldende omkring ti år seinere var hestetransport dominerende på landjorda. I forgrunnen er tre enhestes slåmaskiner lasta opp. De umonterte skjekene ligger på toppen. Ved lagerskuret ses en mengde ståltrådbunter som kanskje er på veg til å bli spiker på Jernindustrien.  Foto: Trondheim byarkiv

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, ble ansatt ved AS Trondhjems Jernindustri i 1910, to år etter at bedriften ble oppretta ved bredden av Nidelva på Øvre Bakklandet. På den tid foregikk nesten all transport langs veg med hest som trekkraft, og fabrikken hadde fire hester som brakte produksjonsmidler og produkter til og fra. Hester var et vanlig innslag i bybildet også i tida etter andre verdenskrig, men ved jernindustrien overtok bilene transporten på 1920-tallet. Med erfaring som gårdsgutt på Lade og dragon i kavaleriet var Emil Simonsen vant til å håndtere hester. Det var bakgrunnen for at han fikk låne fabrikkens hester i helgene, slik at han kunne ta med familien på utflukt til Jonsvatnet for å besøke svigerforeldrene.

Les videre

Bestefar minnes: Mor Berthes død og rittmester Lindholms sørgelige skjebne

Familiebilde ca

Kristian og Berthe Simonsen med 8 av deres 12 barn. Emil står ytterst til høgre. Berthe var født 2. juni 1854 i Fåberg og døde knapt 61 år gammel i Trondheim. Privat foto.

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim. Under militærtjenesten på Rinnleiret i 1915 fikk han en dag uten forvarsel se sin mors dødsannonse i avisa. Da han søkte om permisjon for å delta i begravelsen fikk han i første omgang avslag. Eskadronens sjef, Rittmester Lindholm, omgjorde seinere sin beslutning og avslørte menneskelige egenskaper bak den harde fasaden. Få år seinere døde Lindholm for egen hånd i Ridehuset på Kalvskinnet i Trondheim. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar forteller om disse hendingene.

Les videre

Bestefar minnes: Livet på Lademoen ved forrige århundreskifte

?????????????????????????

Krysset der Strandveien tar av fra Innherredsveien markerer skillet mellom Rosenborg og Lademoen. Området  langs Strandveien og tverrgatene oppover til jernbanelinja ble kalt Nerlamon og var for hundre år siden det en i dag kaller sosialt belasta. På bildet fra omkring år 1900 står en  politikonstabel i krysset og holder et vaktsomt øye med omgivelsene og ferdselen til og fra Lademoen. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Arbeiderbydelen Lademoen, eller La`mon som det heter lokalt, var Trondhjems østkant i mer enn en forstand, og preget av et hardt miljø hvor alkoholmisbruk, vold og prostitusjon var synlige innslag i gatebildet. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar minnes personer og episoder som satte preg på oppvekstmiljøet for ungene på Lademoen for godt og vel hundre år siden.

Les videre

Bestefar minnes: Skolegang på Lademoen ved forrige århundreskifte

Eliplass

Lademoen tidlig på 1900-tallet. Kirka ble vigslet i 1905 og skolen sto ferdig året etter. Området tilhørte Strinda fram til 1892 da det ble innlemmet i Trondheim. Den gamle «Eliplass» skole, også kalt «Sæterskolen», ble oppretta i 1860 i hovedbygningen på gården Eliplass som lå mellom kirka og skolen. Den var oppført i 1810 og ble revet i 1906. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Omkring forrige århundreskifte økte folketallet i denne bydelen sterkt og kommunen satte i gang en rekke tiltak for å gi innbyggerne bedre kår. Den gamle Eliplass skole hadde utilstrekkelig plass og provisoriske lokaler i «Ynglingeforeningen» i Strandveien 72 ble tatt i bruk. I 1898 kom Bispehaugen. Eliplass ble revet i 1902 for å gi rom for Lademoen kirke. Den nye Lademoen skole sto ferdig i 1906, og Lilleby skole i 1911.
Høgere utdanning var stort sett utenfor rekkevidde for de som vokste opp på Lademoen den gang. Motivasjonen for skolegang var svak, men disiplinen ble opprettholdt ved hjelp av spanskrøret. Emil starta skolegangen på Eliplass, gikk flere klassetrinn på Bispehaugen før han avslutta på den nye Lademoen skole. Han var ut fra egen beskrivelse langt fra noen mønsterelev, og kom aldri lenger enn til sjette klasse, til tross for at han måtte gå på skolen til han var 15 år, «før han endelig fikk slippe fri». Nedenfor kan du lese utskrift av lydbåndopptak fra 1972 der han deler noen av sine minner fra skolegangen.

Les videre