Stikkordarkiv: trønderdialekt

Bestefar minnes: Vakta over hjelpekrysseren «Berlin»

Berlin Hommelvik-1

For hundre år siden, om morgenen den 17. november 1914, dukka plutselig et stort ukjent skip opp på Trondheim havn. Til tross for ekstra bevoktning både fra Agdenes fort og vaktfartøyet «Laks» etter utbruddet av første verdenskrig hadde det mørklagte dampskipet «Berlin» på hele 17 300 tonn kommet seg ubemerka inn fjorden og ankra opp før folk våkna. Det ble fort klarlagt at den tidligere passasjerdamperen tjente som hjelpekrysser i den tyske marine og hadde deltatt i minelegging i engelsk farvann da den ble tvunget til å søke tilflukt i norsk havn. Torpedobåten «Skrei» kom snart til og ga beskjed om at anløpet var i strid med norsk nøytralitet og at «Berlin» derfor måtte forlate havna innen 24 timer. Kapteinen om bord ville ikke etterkomme ordren og hevda det var umulig på grunn av maskinskade. Den egentlige årsaken var at han visste at engelske krigsskip lå parat ved utløpet av fjorden og venta. Resultatet var at «Berlin» med på 450 mann ombord ble internert og lå i Trondheimsfjorden under hele første verdenskrig og helt fram til 1919, først i Hommelvik og seinere i Lofjorden. Norske militære styrker holdt hele tida vakt for hindre mannskapet i å rømme, og skipet i å unnslippe. Min morfar deltok i vaktholdet og har fortalt om det i et lydbåndopptak fra 1972. Nedenfor kan du se flere bilder og lese ei utskrift av det han mintes fra tjenesten i Hommelvik.

Les videre

Slesk slubbert sladrer – om ord som begynner med sl-

Ville du like å bli omtalt som slaffat, slimål, slodonk, sluffe eller sløngtåggåbon?

Skogen018

«Sløngtåggå» (slengtoge) er en av flere alternative forbindelser som var brukt mellom skjæker og tømmerdoning for hest. Den består av en kort kjetting fra midten av tverrtreet mellom skjækene til midten av akselet foran på støttingen. Den gir, i motsetning til ei lenke på hver side, stor fleksibilitet, men lite stabilitet og dårlig styring og kontroll utfor bakke. I overført betydning er «sløngtåggåbon» brukt som nedsettende betegnelse på en bonde som har dårlig styring på gårdsdrifta.

Visse lyder i språket vårt ser ut til å gå igjen i ord med ladet innhold. Ord som begynner på sl- betegner i mange tilfelle negative eller belastende handlinger eller egenskaper, mens andre med konkret eller nøytralt innhold blir brukt som skjellsord i overført betydning. Det er nærliggende å anta at det er selve sl-lyden som fra gammelt av har blitt assosiert med noe som er lite attraktivt eller frastøtende.

Les videre