Ville du like å bli omtalt som slaffat, slimål, slodonk, sluffe eller sløngtåggåbon?

«Sløngtåggå» (slengtoge) er en av flere alternative forbindelser som var brukt mellom skjæker og tømmerdoning for hest. Den består av en kort kjetting fra midten av tverrtreet mellom skjækene til midten av akselet foran på støttingen. Den gir, i motsetning til ei lenke på hver side, stor fleksibilitet, men lite stabilitet og dårlig styring og kontroll utfor bakke. I overført betydning er «sløngtåggåbon» brukt som nedsettende betegnelse på en bonde som har dårlig styring på gårdsdrifta.

Visse lyder i språket vårt ser ut til å gå igjen i ord med ladet innhold. Ord som begynner på sl- betegner i mange tilfelle negative eller belastende handlinger eller egenskaper, mens andre med konkret eller nøytralt innhold blir brukt som skjellsord i overført betydning. Det er nærliggende å anta at det er selve sl-lyden som fra gammelt av har blitt assosiert med noe som er lite attraktivt eller frastøtende.

I bokmål, nynorsk og dialektene våre finnes et rikholdig tilfang av slike ord. Vi har adjektiver som slapp, sleip, slem, slesk, slett, slibrig, slimet, slitt, slu, slunken, sluskete, sløv og slåpen, substantiver som slabbe, slabbedask, sladder, slakt, slam, slams, slaps, slappfisk, slark, slarv, slask, slatter, slaure, slave, slendrian, slim, slintre, slo, slubbe, slubbert, sludder, slugger, slum, slurv, slye, slyngel og sløs(ing) og verb som sladre, slafse, slakne, slakte, slamre, slante, slapne, slarke, slarve, sleske, sleive, slenge, slevje, slime, slite, sludre, slumse, slure, slurpe, slurve, sløse og sløye.
I trønderdialekten finnes også eksempler på kreative karakteristikker og skjellsord, til dels med flertydig innhold, som starter med sl-, som slaffat (stor, tung og klosset person), slarkstaur (uvøren kar som unnlater å ta vare på sine egne og andres saker), slarre (lang, slapp kar, også om kjønnsorgan), slimål (falsk og upålitelig person), slodonk (lat og uetterrettelig kar), slokkertre (fjaset kvinnfolk, skravle kjerring), sluff (stor og ferm dame), sløngtåggåbon (udugelig bonde) og slåpstaur (lang og ulenkelig person).
Norske fornavn som begynner med bokstavkombinasjonen sl- forekommer ikke. Derimot finnes flere etternavn med opphav i gårdsnavn, som Slagstad, Slagsvold, Sletta, Slyngstad og flere.
Et lite «mal apropos» til slutt. Schleppegrells gate på Grünerløkka i Oslo er oppkalt etter offiseren Frederik Adolph Schleppegrell (1792-1850). Navnet er av tysk herkomst og skrives med schl-, men uttalen ville blitt omtrent den samme med sl-, og navnet oppfattes av mange som både pussig og vanskelig å stave. Det verserer en historie om to politimenn som en gang måtte ta hånd om en fyllik i nevnte gate. De fant ut at det var grunnlag for pågripelse, men så kom de på at det måtte skrives rapport. «Åssen skriver’u Schleppegrells gate ‘a?», spurte den ene. «Du, vi drar’n med oss borti Markveien, og så arresterer vi’n der», svarte den andre.