Brattøra, Trondheim havn, tidlig morgen 22. mai 1916. Før bilene for alvor gjorde seg gjeldende omkring ti år seinere var hestetransport dominerende på landjorda. I forgrunnen er tre enhestes slåmaskiner lasta opp. De umonterte skjekene ligger på toppen. Ved lagerskuret ses en mengde ståltrådbunter som kanskje er på veg til å bli spiker på Jernindustrien. Foto: Trondheim byarkiv
Min morfar Emil Simonsen, født 1893, ble ansatt ved AS Trondhjems Jernindustri i 1910, to år etter at bedriften ble oppretta ved bredden av Nidelva på Øvre Bakklandet. På den tid foregikk nesten all transport langs veg med hest som trekkraft, og fabrikken hadde fire hester som brakte produksjonsmidler og produkter til og fra. Hester var et vanlig innslag i bybildet også i tida etter andre verdenskrig, men ved jernindustrien overtok bilene transporten på 1920-tallet. Med erfaring som gårdsgutt på Lade og dragon i kavaleriet var Emil Simonsen vant til å håndtere hester. Det var bakgrunnen for at han fikk låne fabrikkens hester i helgene, slik at han kunne ta med familien på utflukt til Jonsvatnet for å besøke svigerforeldrene.