Stikkordarkiv: bestefar

Bestefar minnes: Hestene ved AS Trondhjems Jernindustri

brattøra 22.5.16

Brattøra, Trondheim havn, tidlig morgen 22. mai 1916. Før bilene for alvor gjorde seg gjeldende omkring ti år seinere var hestetransport dominerende på landjorda. I forgrunnen er tre enhestes slåmaskiner lasta opp. De umonterte skjekene ligger på toppen. Ved lagerskuret ses en mengde ståltrådbunter som kanskje er på veg til å bli spiker på Jernindustrien.  Foto: Trondheim byarkiv

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, ble ansatt ved AS Trondhjems Jernindustri i 1910, to år etter at bedriften ble oppretta ved bredden av Nidelva på Øvre Bakklandet. På den tid foregikk nesten all transport langs veg med hest som trekkraft, og fabrikken hadde fire hester som brakte produksjonsmidler og produkter til og fra. Hester var et vanlig innslag i bybildet også i tida etter andre verdenskrig, men ved jernindustrien overtok bilene transporten på 1920-tallet. Med erfaring som gårdsgutt på Lade og dragon i kavaleriet var Emil Simonsen vant til å håndtere hester. Det var bakgrunnen for at han fikk låne fabrikkens hester i helgene, slik at han kunne ta med familien på utflukt til Jonsvatnet for å besøke svigerforeldrene.

Les videre

Reklamer

Bestefar minnes: Militærtjeneste på hesteryggen i 1915

Dragontropp 1915

Tropp av Værdalske eskadron på Rinnleiret 1915. Dragon 2343 Emil Simonsen er nr 3 fra høgre i første rekke. Foto: Erik Stenvik

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim. I 1915 avtjente han verneplikta i kavaleriet som dragon i Værdalske Eskadron av Nordenfjeldske Dragonregiment på Rinnleiret. Han hadde nylig stifta familie, og sønnen og kona bodde hos hennes foreldre ved Jonsvatnet i Strinda mens han var i militæret. En sterk interesse for hester og gleden ved fysiske utfordringer gjorde at han likevel fant han seg godt til rette som kavalerist. Minnene fra Rinnleiret var noe han ofte kom tilbake til så lenge han levde. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der han forteller fra denne perioden.

Les videre

Bestefar minnes: Skolegang på Lademoen ved forrige århundreskifte

Eliplass

Lademoen tidlig på 1900-tallet. Kirka ble vigslet i 1905 og skolen sto ferdig året etter. Området tilhørte Strinda fram til 1892 da det ble innlemmet i Trondheim. Den gamle «Eliplass» skole, også kalt «Sæterskolen», ble oppretta i 1860 i hovedbygningen på gården Eliplass som lå mellom kirka og skolen. Den var oppført i 1810 og ble revet i 1906. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Omkring forrige århundreskifte økte folketallet i denne bydelen sterkt og kommunen satte i gang en rekke tiltak for å gi innbyggerne bedre kår. Den gamle Eliplass skole hadde utilstrekkelig plass og provisoriske lokaler i «Ynglingeforeningen» i Strandveien 72 ble tatt i bruk. I 1898 kom Bispehaugen. Eliplass ble revet i 1902 for å gi rom for Lademoen kirke. Den nye Lademoen skole sto ferdig i 1906, og Lilleby skole i 1911.
Høgere utdanning var stort sett utenfor rekkevidde for de som vokste opp på Lademoen den gang. Motivasjonen for skolegang var svak, men disiplinen ble opprettholdt ved hjelp av spanskrøret. Emil starta skolegangen på Eliplass, gikk flere klassetrinn på Bispehaugen før han avslutta på den nye Lademoen skole. Han var ut fra egen beskrivelse langt fra noen mønsterelev, og kom aldri lenger enn til sjette klasse, til tross for at han måtte gå på skolen til han var 15 år, «før han endelig fikk slippe fri». Nedenfor kan du lese utskrift av lydbåndopptak fra 1972 der han deler noen av sine minner fra skolegangen.

Les videre

Bestefar minnes: Oppvekst på Lademoen ved forrige århundreskifte

Lafjæra

Strandveien og Lamofjæra sett fra Ladehammeren. Bildet er tatt tidlig på 1900-tallet, men etter at Lademoen kirke ble bygget i 1905. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, var den nest yngste av i alt 12 søsken. Foreldrene kom fra Fåberg i Gudbrandsdalen og hadde allerede en stor barneflokk da de kom til Trøndelag omkring 1890. Faren Kristian var først smed på Reitanbruket i Orkdal, seinere på Brå dampsag på Byneset. I februar 1894 flytta familien til Trondheim hvor Kristian fikk arbeid som ”Fabrikmaskinist” ved Moe og Hansens bygningsforretning. De bodde i arbeiderbydelen Lademoen, eller «Kolonien» som det også ble kalt, først i Nordtvedts Gade 5, og fra like etter århundreskiftet i Strandveien 37. Barneflokkene var store, og ungene måtte lære å ta vare på seg sjøl og hverandre. Nedenfor kan du lese utskrift av lydbåndopptak fra 1972 der bestefar deler noen av sine minner fra barndommen.

Les videre