Stikkordarkiv: barndomsminner

Etterkrigstid. 1952 – Alt som lever skal en gang dø

14979602582_ca9b24afaa_z

Korset symboliserer kristendommen, men også døden.                          Foto: Erik Stenvik

Kattunger er blinde når de blir født. Etter ei uke eller to åpner de øynene og ser verden omkring seg. De blir «vise» som det het før i tida. For meg tok det lengre tid å bli vis. Jeg er forhåpentlig fortsatt ikke helt i mål når det gjelder visdom, men året 1952 representerte likevel et viktig sprang i erkjennelse. Innsikt i viktige fenomener og sammenhenger kom på plass før jeg fylte seks år i september, og det var ingen tilfeldighet at det skjedde i sommerferien mens familien bodde på hytta. Slikt som ble fortiet og tåkelagt i byen ble åpenbart på landet. Praktiske og jordnære bønder snakka i klartekst og husdyrene vi var omgitt av til alle døgnets tider la ikke skjul på noe som helst.
Nedafor kan du lese hvordan jeg lærte at døden er en uomgjengelig konsekvens av livet.

Les videre

Reklamer

Etterkrigstid: 1952 – OL i Oslo og hytta i Sofustrøa

OL 52 r001

Når jeg tenker tilbake på min egen barndom representerer året 1952 et tidsskille. Jeg har minner som går lenger tilbake, og sjølsagt fra årene som fulgte, men det jeg opplevde som femåring og fram til jeg fylte seks år i september dette året står merkelig klart for meg. De tidligste barndomsminnene er fragmentariske og knytta til sanseinntrykk og enkeltopplevelser, mens disse erindringene ikke bare omfatter av detaljerte hendelsesforløp, men også mine egne reaksjoner og refleksjoner omkring det som hendte. Det kan likevel ikke være bare alderen som er utslagsgivende etter som jeg mangler tilsvarende klare minner fra mye av det som hendte i årene som fulgte. Jeg kan for eksempel ikke huske noe fra min første skoledag ett år seinere. Nedafor og i kommende artikler vil jeg ut fra mine egne minner prøve å gjengi hvordan en femåring kunne oppleve verden i 1952. Les videre

Bestefar minnes: Gårdsgutt på Lade 1904 – 1908

Lade r2 3

Lade gård i 2011. Bygningene er oppført 1810/11 av den trondheimske grossererfamilien Meincke. Sammen med den restaurerte hagen er dette det mest komplette empireanlegget i Norge som er bevart. Foto: Erik Stenvik

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Han måtte som sine søsken tidlig bidra til familiens underhold. Fra han var 11 år til han var 15, mens han fortsatt gikk på skolen, tjente han som gårdsgutt hos agronom Holst på Lade gård. Egil Holst (1869-1936) var sønn av kjøpmann Johan Martin Brodtkorb Holst og bror av Johan Throne Holst som grunnla Freia sjokoladefabrikk. Han kjøpte gården i 1893, drev jord- og husdyrbruk og gartneri inntil han solgte gården til Trondheim kommune i 1917. I mange år holdt Noregs lærarhøgskole til her. I 1992 ble gårdstunet overtatt av Reitangruppen. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar forteller om noe av det han mintes fra årene som gårdsgutt på Lade.

Les videre

Bestefar minnes: Oppvekst på Lademoen ved forrige århundreskifte

Lafjæra

Strandveien og Lamofjæra sett fra Ladehammeren. Bildet er tatt tidlig på 1900-tallet, men etter at Lademoen kirke ble bygget i 1905. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, var den nest yngste av i alt 12 søsken. Foreldrene kom fra Fåberg i Gudbrandsdalen og hadde allerede en stor barneflokk da de kom til Trøndelag omkring 1890. Faren Kristian var først smed på Reitanbruket i Orkdal, seinere på Brå dampsag på Byneset. I februar 1894 flytta familien til Trondheim hvor Kristian fikk arbeid som ”Fabrikmaskinist” ved Moe og Hansens bygningsforretning. De bodde i arbeiderbydelen Lademoen, eller «Kolonien» som det også ble kalt, først i Nordtvedts Gade 5, og fra like etter århundreskiftet i Strandveien 37. Barneflokkene var store, og ungene måtte lære å ta vare på seg sjøl og hverandre. Nedenfor kan du lese utskrift av lydbåndopptak fra 1972 der bestefar deler noen av sine minner fra barndommen.

Les videre