Stikkordarkiv: barndom

Etterkrigstid. 1952 – Alt som lever skal en gang dø

14979602582_ca9b24afaa_z

Korset symboliserer kristendommen, men også døden.                          Foto: Erik Stenvik

Kattunger er blinde når de blir født. Etter ei uke eller to åpner de øynene og ser verden omkring seg. De blir «vise» som det het før i tida. For meg tok det lengre tid å bli vis. Jeg er forhåpentlig fortsatt ikke helt i mål når det gjelder visdom, men året 1952 representerte likevel et viktig sprang i erkjennelse. Innsikt i viktige fenomener og sammenhenger kom på plass før jeg fylte seks år i september, og det var ingen tilfeldighet at det skjedde i sommerferien mens familien bodde på hytta. Slikt som ble fortiet og tåkelagt i byen ble åpenbart på landet. Praktiske og jordnære bønder snakka i klartekst og husdyrene vi var omgitt av til alle døgnets tider la ikke skjul på noe som helst.
Nedafor kan du lese hvordan jeg lærte at døden er en uomgjengelig konsekvens av livet.

Les videre

Reklamer

Bestefar minnes: Skolegang på Lademoen ved forrige århundreskifte

Eliplass

Lademoen tidlig på 1900-tallet. Kirka ble vigslet i 1905 og skolen sto ferdig året etter. Området tilhørte Strinda fram til 1892 da det ble innlemmet i Trondheim. Den gamle «Eliplass» skole, også kalt «Sæterskolen», ble oppretta i 1860 i hovedbygningen på gården Eliplass som lå mellom kirka og skolen. Den var oppført i 1810 og ble revet i 1906. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Omkring forrige århundreskifte økte folketallet i denne bydelen sterkt og kommunen satte i gang en rekke tiltak for å gi innbyggerne bedre kår. Den gamle Eliplass skole hadde utilstrekkelig plass og provisoriske lokaler i «Ynglingeforeningen» i Strandveien 72 ble tatt i bruk. I 1898 kom Bispehaugen. Eliplass ble revet i 1902 for å gi rom for Lademoen kirke. Den nye Lademoen skole sto ferdig i 1906, og Lilleby skole i 1911.
Høgere utdanning var stort sett utenfor rekkevidde for de som vokste opp på Lademoen den gang. Motivasjonen for skolegang var svak, men disiplinen ble opprettholdt ved hjelp av spanskrøret. Emil starta skolegangen på Eliplass, gikk flere klassetrinn på Bispehaugen før han avslutta på den nye Lademoen skole. Han var ut fra egen beskrivelse langt fra noen mønsterelev, og kom aldri lenger enn til sjette klasse, til tross for at han måtte gå på skolen til han var 15 år, «før han endelig fikk slippe fri». Nedenfor kan du lese utskrift av lydbåndopptak fra 1972 der han deler noen av sine minner fra skolegangen.

Les videre

Bestefar minnes: Oppvekst på Lademoen ved forrige århundreskifte

Lafjæra

Strandveien og Lamofjæra sett fra Ladehammeren. Bildet er tatt tidlig på 1900-tallet, men etter at Lademoen kirke ble bygget i 1905. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, var den nest yngste av i alt 12 søsken. Foreldrene kom fra Fåberg i Gudbrandsdalen og hadde allerede en stor barneflokk da de kom til Trøndelag omkring 1890. Faren Kristian var først smed på Reitanbruket i Orkdal, seinere på Brå dampsag på Byneset. I februar 1894 flytta familien til Trondheim hvor Kristian fikk arbeid som ”Fabrikmaskinist” ved Moe og Hansens bygningsforretning. De bodde i arbeiderbydelen Lademoen, eller «Kolonien» som det også ble kalt, først i Nordtvedts Gade 5, og fra like etter århundreskiftet i Strandveien 37. Barneflokkene var store, og ungene måtte lære å ta vare på seg sjøl og hverandre. Nedenfor kan du lese utskrift av lydbåndopptak fra 1972 der bestefar deler noen av sine minner fra barndommen.

Les videre

Barndomsminner – hva er det første du husker fra din egen barndom?

30.11.13 r -6

De fleste av oss minnes lite av det som skjedde før vi var 3 – 4 år gamle. Foto: Erik Stenvik

Hvor langt rekker minnet? Hva er det første du husker fra din egen barndom? Det finnes de som mener de kan minnes sin egen fødsel og L. Ron Hubbard, stifteren av Scientologibevegelsen, hevda at vi bærer på latente erindringer fra fosterstadiet og tidligere eksistenser som kan aktiveres gjennom terapi. Da handler det imidlertid om tro og forestillinger og har lite med virkeligheten å gjøre. De fleste av oss kan huske enkeltepisoder og sterke inntrykk fra tre – fire års alder.

Les videre