Lensmann Salomon Høyer Dahlback og kona Hanna Marie.

Meieribrann, arrestasjon og fangetransport i 1917.
Salamon Høyer Dahlback var lensmann på Namdalseid i 45 år. Han var en aktet mann i bygda, men slet med å holde orden på sin private økonomi. Utpanting for skatterestanser forekom år etter år hos lensmannen, som også måtte gå fra gård og grunn. Han opprettholdt likevel stillingen som lensmann til han var 78 år. En av hans aller siste embetsgjerninger var pågripelsen av en innbruddstjuv i romjula 1917.

Namdalseid sentrum med meieriet til høgre i bildet. Lensmannsgården Bjørg i bakgrunnen med tunet på høgdedraget  bak husa til venstre i bildet.

Natt til fjerde juledag i 1917 brant Namdalseid meieri ned til grunnen. Utover dagen var mye folk samla ved den rykende branntomta. Der var også lensmann Dahlback som hadde fått telefonbeskjed om at en tjuv var på tur sørover mot Eidet. Han hadde mellom anna tatt seg inn i et stabbur i Klinga og forsynt seg med spekemat og ei sauskinnstrøye. Fra branntomta var det godt oversyn over hovedvegen. Litt ut på dagen kom en kar gående nordfra. Sauskinnstrøya lyste kvitt på lang lei. «Der har vi mannen» fastslo Dahlback, som holdt seg skjult i folkemengden. Da fremmedkaren var kommet helt fram gikk lensmannen fram, la ei tung hand på aksla hans og sa: » Du er arrestert i lovens navn». Mannen tilsto med en gang. Han var en forkommen stakkar og det virka som om han vart glad for å bli tatt, og dermed var sikra tak over hodet. Men dette var midt i romjula, og lensmannen hadde ikke egna arrest for å holde på fangen til ut på nyåret. Han bestemte seg derfor for å sende ham til Namsos.
Det var Automobilrute fra Steinkjer til Rødhammer med dampskipssamband videre til Namsos allerede i 1908, men nå var det vinter med gjensnødde veger og is på fjorden. Derfor fikk bonden på Bjørg, Olaf Hundset, oppdraget med å kjøre fangen til Namsos med hest og slede. Olaf tok med seg karen heim til Bjørg og ga han mat før han sela på og spente hesten for spissleden. Dette er en liten og lett slede for en passasjer og hundsvotten, et lite sete bakpå, for kjørekaren. Fangen, som var en beskjeden person, bød seg til å sitte der, men Olaf ville ha han framfor seg slik at han hadde kontroll. Derfor tok han sjøl denne plassen og holdt tømmene på hver side av arrestanten, slik at han ikke fikk mulighet til å rømme.
Det er fire mil fra Namdalseid til Namsos. Namsen-brua stod ferdig først i 1922, og kanskje måtte de oppover elva et stykke for å finne sikker is som ikke var påvirka av flo og fjære for å krysse Namsen. Det var derfor ingen liten å legge ut på midt på vinteren, men fram kom de og fangen kunne overlates til politiet i Namsos. Olaf syntes synd på stakkaren, og ga han et brød han hadde med seg til niste, men fangevokteren var mistenksom og brøt brødet i små biter for å kontrollere at det ikke var gjemt noe ulovlig i det. For Olaf Hundset var det ikke annet å gjøre enn å ta fatt på heimturen. Fram og tilbake brukte han 14 timer på turen.
Salamon Høyer Dahlback ble født 30.12.1840 i Vemundvik i Namdalen. Han gikk underoffiserskolen i Trondheim og var politibetjent i Steinkjer da han i 1873 ble gift med Hanna Marie Kleven født 1848 i Sparbu. Året etter overtok han som lensmann på Namdalseid etter Hans Peter Waleur i 1874, og flytta til Nord-Hundset som han fikk skjøte på 1881. I 1891 kjøpte han gården Bjørg av Bergitta Waleur, enka etter forrige lensmannen.

Lensmannsgården Bjørg på Namdalseid på 1800-tallet.

Dahlback var en imponerende skikkelse på flere vis, en ualminnelig stor og kraftig mann og en dyktig smed, engasjert i avholdssaken og medlem av herredsstyret i flere perioder. Han var også musikalsk og stifta sangkor der han var dirigent i mange år. I 1901 ble Dahlback valgt til formann for en komite som skulle forestå bygging av kirkestue ved kirka på Ås. Av protokollen fra herredsstyret året etter framgår det at byggesaken endte i et økonomisk uføre, og at Dahlback ikke kunne redegjøre for bruken av pengene, blant annet et lån på kr 500 som han hadde tatt opp med medlemmer av byggekomiteen som kausjonister. De følgende år ble det regelmessig foretatt utpanting hos lensmannen for gjeld til herredet, og han søkte, like regelmessig, om ettergivelse av skatt. I 1904 solgte Dahlback Bjørg til brødrene Lars og Johan Torgerhaug fra Nærøy for 19 000 kroner og flytta til småbruket Bjørghaug. Likevel var det først i april 1912 at herredskasserer Havik kunne fastslå at lensmann Dahlback hadde betalt all sin gjeld til kommunen.

Lensmann Dahlback og kona Hanna på eldre dager.

Salamon og Hanna Dahlback hadde barna Harald, født 1874, som emigrerte til Amerika, Einar, født 1876, utdannet til dyrlege i Danmark, seinere bosatt i Odda, Arne, født 1883, lensmann i Klæbu og seinere Strinda og Sturla Håkon, født 1884, fiolinist, bosatt i Oslo. Etter at Dahlback forlot stillinga som lensmann i 1918 flytta ekteparet til sønnen Arne som va bosatt på Rosten i Tiller. Salamon døde der 6.2.1922. Hanna døde hos sønnen Einar i Odda 18.4.1923.
Agnar Hundset, født 1901 og bonde på Bjørg fra 1932 til 1968 fortalte meg om arrestasjonen og fangetransporten. Han var eldste sønn av Olaf Hundset og sjøl øyenvitne da lensmann Dahlback foretok pågripelsen 4. juledag i 1917.

Erik Stenvik