Stikkordarkiv: erik stenvik

Idrettsskade, arbeidsulykke, avholdssak og klassekamp

Legg igjen en kommentar

???????????????????????????????????????????????????????????????????? ???????????????????????????????????????????????????????

Skihopper og tømmerhogger. Foto Beitstaden historielag.

For omkring hundre år siden kom to unge menn fra Namdalseid alvorlig til skade. Omstendighetene var ulike, den ene brakk foten under et skirenn, den andre var en tømmerhogger som kom under et tre og måtte amputere høgre arm. Dette er utgangspunktet for to leserinnlegg fra Namdalseid i februar 1915, ett i den borgerlige avisa Indtrøndelagen, det andre i den sosialistiske Indtrøndelagens socialdemokrat. Engasjementet hos innsenderne er sterkt når de bruker det som skjedde som bakgrunn for å fremme det de brenner for, den ene avholdssaken og den andre klassekampen.

Les videre →

Elgjakt, vådeskudd og undommelig lettsinn på Namdalseid i 1886.

Legg igjen en kommentar

Elg002

En ”nestenulykke” på Namdalseid.

Adresseavisen for 17. oktober 1886 forteller om et vådeskudd som var nær ved å få tragiske følger. I en lett ironisk tone beskriver artikkelen hvordan en ungdom innendørs fyrte av et skudd som nær hadde kostet medlemmer av hans egen familie livet. Ut over den konkrete historien forteller artikkelen også noe om livsvilkår og holdninger den gang.

Les videre →

Om velferd for hester og andre dyr

1 svar

Østerrike 07 009

Er dette dyremishandling som bør forbys?

Er det synd på hestene som frakter turister i Central Park? Dyrevernaktivister kjemper for et forbud, mens hestekjørerne hevder at det knapt finnes hester som har det bedre, og at de er offer for et politisk spill. Hva er god velferd for dyr? Hva er grunnlaget for våre oppfatninger? I hvor stor grad er holdninger og lovverk påvirka av sentimentale vrangforestillinger, næringsinteresser og økonomiske hensyn?

En video på YouTube viser en hest som ligger rett ut på asfalten i ei gate i New York. Flere menn omgir hesten og drar og dytter for å få den på beina igjen. En skarp kvinnestemme, som åpenbart tilhører fotografen, overdøver all bakgrunnsstøy: «Get out of the way, you sons of a bitches, get out of the way! I need this on tape, you guys! Oh, that poor ting!” Videoklippet er på ett minutt og 18 sekunder, og i løpet av den tida er hesten på beina igjen. Dyrevernaktivister legger ut slike videoer som viser hester i dramatiske episoder, men oftest uten at vi får rede på omstendighetene omkring det som skjedde.

Les videre →

Slagkraftige og slagferdige smeder fra Namdalseid

Legg igjen en kommentar

Ljåsmeder copy

Tre ljåsmeder fra Namdalseid på marknadsferd med produktene sine. Fra venstre Edvard Tinglum (1855-1940), Johan Holstad (1848-1935) og Edvard Rosset (1835-1930)

Smie var det på de fleste gårder og bøndene smidde sjøl til husbehov, men til mer avanserte oppgaver måtte det spesialister til. Eggsmeder kaltes de som smidde kvass redskap. Eggstålet ble smidd inn i emnet og når arbeidsstykket var ferdig forma var herdinga avgjørende for å få en egg som beit skikkelig og holdt kvessinga. Kunnskapen som skulle til var basert på århundrers erfaring og ble videreført når neste generasjon begynte å hjelpe til i smia. Ofte gikk handverket i arv fra far til sønn eller innen slekta.
Namdalseid var i eldre tid kjent for å ha gode smeder, og særlig hadde ljåene deres godt ry. Dagen lang året rundt sto de i smia og hamra glødende jern og stål til verktøy og redskap som de reiste rundt og solgte på markeder vidt omkring. Flere av disse smedene var fargerike og taleføre personer som gjorde at de ble sin tids «kjendiser», og historiene om dem lever fortsatt.

Les videre →

Olaf Hundset – bonde og bygdeslakter

2 svar

Bygdeslakter OH 1

I dag foregår all slakting av husdyr etter samlebåndprinsippet i store, sentraliserte anlegg. Før i tida ble dyra slakta heime av gårdens egne folk eller av en bygdeslakter som ble budsendt ved behov. En slakter måtte i tillegg til å beherske det rent håndverksmessige ved slakteprosessen også ha evne til å håndtere dyr, og ikke minst, omgås mennesker. Olaf Hundset oppfylte alle disse kriteriene og var en populær bygdeslakter på Namdalseid gjennom mer enn femti år.

Les videre →

John Holt – husmann og verdensmann

Legg igjen en kommentar

John Holt gravstein001r

John Holt er gravlagt ved Ås kirke i Namdalseid i sørøstre hjørnet av kirkegården.

Avviklinga av husmannsvesenet i Norge er nært knytta til strukturelle samfunnsendringer i tida omkring det forrige hundreårsskiftet og bidro vesentlig til masseutvandringa til Nord-Amerika. John Holt som kom fra en husmannsplass i Beitstad og sjøl var husmann på Namdalseid representerer en samfunnsklasse som ble borte. Fattigdom prega hele livet hans, men han huskes fortsatt som en humørspreder i bygda. Han var spillemann, kjent for sine kvasse og slagferdige replikker og de gode historiene fra to opphold i USA. Sturla Brørs skriver dette om ham i bygdeboka for Namdalseid: «Jon Holt var ein original som dei som lærde han å kjenne aldri gløymer. Han hadde vore i Amerika og hadde fått med seg mykje derifrå – var mykje av det som har vore kalla «norsk-amerikanar», og han hadda store talegåver! Og hans make til å eta graut har eg aldri sett!»

Les videre →

Lensmann Dahlback på Namdalseid

Legg igjen en kommentar

????????????????????????????????? ????????????????

 Lensmann Salomon Høyer Dahlback og kona Hanna Marie.

Meieribrann, arrestasjon og fangetransport i 1917.
Salamon Høyer Dahlback var lensmann på Namdalseid i 45 år. Han var en aktet mann i bygda, men slet med å holde orden på sin private økonomi. Utpanting for skatterestanser forekom år etter år hos lensmannen, som også måtte gå fra gård og grunn. Han opprettholdt likevel stillingen som lensmann til han var 78 år. En av hans aller siste embetsgjerninger var pågripelsen av en innbruddstjuv i romjula 1917.

Les videre →

Lensmann Waleurs siste reis

2 svar

Lensmann Waleur copy

Hans Peter og Bergitte Magdalene Waleur med sin eldste datter i 1863, det året familien flytta til garden Bjørg.

Hans Peter Waleur (20.01.1831 – 22. 08.1889) var sønn av lensmann Elling Michael Waleur på Namdalseid. Han tok over lensmannsombudet etter faren i 1860. I 1863 kjøpte han gården Bjørg. Etter at han sa fra seg lensmannsombudet i 1873, fortsatte han som bonde på Bjørg fram til han døde i 1889. Omstendighetene omkring dødsfallet var spesielle og historien har levd på folkemunne fram til våre dager.

Les videre →

Da hesteslåmaskina kom til gards

Legg igjen en kommentar

Bjørg 98023k

Slåmaskin av merket «Aktiv» som ble produsert i Morgongåva, Westerås i Sverige fra 1898.

Slåmaskina var en viktig forutsetning for «det store hamskiftet» på den norske landsbygda i siste delen av attenhundretallet. I løpet av noen få tiår fikk vi overgang fra sjølbergingsøkonomi og naturalhushold til handelsjordbruk med nye driftsmåter og maskiner med hest som trekkraft. Behovet for arbeidskraft ble mindre, men omstillinga krevde investeringer og ny kompetanse hos bøndene.

Les videre →

Med ljå og rive i utmarka

Legg igjen en kommentar

7. Høystakk under arbeid på Munkhammaren 1930

Høystakk i utmarka. Namdalseid 1930. Beitstaden historielags bildesamling.

I uminnelige tider har fôrressursene i utmarka blitt nytta ved beiting og slått. Slik ble energi og næringsstoff henta inn og overført til mat, ull og trekkraft for menneskene, samtidig som gjødsla fra dyra som ble fora med fjellhøy ga nødvendig næring til åkerjorda. Kunstgjødsel og importert kraftfôr har gjort oss mindre avhengig av utmarka og fjellslått har knapt forekommet etter krigen. I utskrift av lydbåndopptak forteller Birger Sverkmo og Karstein Derås fra Namdalseid om utmarksslåtten slik de opplevde den i ungdommen.

Les videre →