Stikkordarkiv: ljå

Nye filmer om slåttonna i gamle dager

To filmer som handler om slåtten slik den foregikk før i tida er nå gjort tilgjengelig for strømming fra internett.

Ill Knut og Kari div3 Beitlandet

«Slåttonn med ljå» er en film på 30 minutter basert på opptak fra 2014 og 2015. Den viser hvordan slått og hesjing foregår  hos Heidi og Trond Olav Beitland på gården Beitlandet i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Formålet er å ta vare den artsrike slåttemarka og blomsterengene ved å opprettholde den skjøselen som har skapt disse miljøverdieme. Ljåen og riva blir beskrevet og bruken forklart og demonstrert. Vi får også se hvordan ei hesje blir til.

Gamle Slåttonn r  (1 of 4)2 7. Høystakk under arbeid på Munkhammaren 1930

«Fjellslått og stakking i Grøtdalen» er produsert med utgangspunkt i gamle smalfilmopptak. Petrus Grøtan fra Kvam historielag dokumenterte omkring 1980 en rekonstruksjon av myrslått, bakketørking og oppsetting av høystakk i utmarka i  i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag . Materialet er redigert til en 16 minutter lang film med kommentar som beskriver arbeidet som utføres, og redskapene som er i bruk.

Filmene, som begge er produsert med støtte fra Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, legger vekt på å forklare forskjellen mellom tidligere tiders jordbruk og dagens industrialiserte driftsformer. Fotografering, regi og klipp er utført av Adrian Minde mens Erik Stenvik er ansvarlig for faglig innhold, manuskript og kommentar. Du kan se filmene ved å klikke på lenkene nedafor.

«Slåttonn med ljå»

«Fjellslått og stakking i Grøtdalen»

Reklamer

Etterkrigstid – Slipesteinen

Rissa r k 15

Flere år etter at Johan døde tok jeg turen innom Nordmoen. Den gamle slipesteinen hans var der fortsatt, men halve fundamentet var borte og enden av akslingen kvilte på restene av huset der buhunden Jakk holdt til på 1950-tallet.

‘Naboen vår, han Johan, bodde aleine på Nordmoen. Der hadde han selskap av buhunden Jakk, hesten Veslesnippen og de andre dyra, og greide seg godt med det. Men når redskap med eggstål skulle slipes måtte han ha hjelp av noen som kunne dra sveiva på slipesteinen. Fra jeg var i tiårsalderen midt på 1950-tallet fikk jeg den oppgaven. Det føltes som ei tillitserklæring og en ære når han Johan kom tilbake fra melkerampen på Bjørkhaugen, satte fra seg trillbåra med melkespannene og spurte etter meg. «Du som e så beinsam, du gjær dæg vel ein vending oppover åt mæg og dreg slipstein’ ei stoinn når du får tia, hm, og det?»

Les videre

Slagkraftige og slagferdige smeder fra Namdalseid

Ljåsmeder copy

Tre ljåsmeder fra Namdalseid på marknadsferd med produktene sine. Fra venstre Edvard Tinglum (1855-1940), Johan Holstad (1848-1935) og Edvard Rosset (1835-1930)

Smie var det på de fleste gårder og bøndene smidde sjøl til husbehov, men til mer avanserte oppgaver måtte det spesialister til. Eggsmeder kaltes de som smidde kvass redskap. Eggstålet ble smidd inn i emnet og når arbeidsstykket var ferdig forma var herdinga avgjørende for å få en egg som beit skikkelig og holdt kvessinga. Kunnskapen som skulle til var basert på århundrers erfaring og ble videreført når neste generasjon begynte å hjelpe til i smia. Ofte gikk handverket i arv fra far til sønn eller innen slekta.
Namdalseid var i eldre tid kjent for å ha gode smeder, og særlig hadde ljåene deres godt ry. Dagen lang året rundt sto de i smia og hamra glødende jern og stål til verktøy og redskap som de reiste rundt og solgte på markeder vidt omkring. Flere av disse smedene var fargerike og taleføre personer som gjorde at de ble sin tids «kjendiser», og historiene om dem lever fortsatt.

Les videre

Med ljå og rive i utmarka

7. Høystakk under arbeid på Munkhammaren 1930

Høystakk i utmarka. Namdalseid 1930. Beitstaden historielags bildesamling.

I uminnelige tider har fôrressursene i utmarka blitt nytta ved beiting og slått. Slik ble energi og næringsstoff henta inn og overført til mat, ull og trekkraft for menneskene, samtidig som gjødsla fra dyra som ble fora med fjellhøy ga nødvendig næring til åkerjorda. Kunstgjødsel og importert kraftfôr har gjort oss mindre avhengig av utmarka og fjellslått har knapt forekommet etter krigen. I utskrift av lydbåndopptak forteller Birger Sverkmo og Karstein Derås fra Namdalseid om utmarksslåtten slik de opplevde den i ungdommen.

Les videre

Knut med ljåen og Kari med riva

Om ljå og rive og fôrberging fra inn- og utmark før i tida

Gamle Slåttonn r  (1 of 4)4

Slåttonn på Vada i Verran omkring 1900. Her ser vi 8 mann i skårgang med ljå og rakstertausa i bakgrunnen. Men hesteslåmaskina er og plass og hamskiftet er i gang. Bildet tilhører Beitstaden Historielags bildesamling.

I det førindustrielle sjølbergingsjordbruket var ressursene i utmarka grunnlaget for det meste av husdyrproduksjonen. Om sommeren var det seterdrift og om vinteren holdt høyet fra utslåttene liv i buskapen, samtidig som det ga gjødsel til innmarka neste sommer. I vår tid har bruken av maskiner, kunstgjødsel og kraftfôr ført til sterke strukturendringer i landbruket. Når gårder legges ned og drifta opphører gror beitearealer og slåttemarker igjen. De vakre blomsterengene som fortsatt finnes er det synlige uttrykket for en kulturarv som er ferd med å gå tapt. Den omfatter også kunnskap om redskap og arbeidsteknikk som må overføres fra tradisjonsbærere med praktisk erfaring til nye generasjoner.

Les videre