Stikkordarkiv: beite

Utmarka – fra jakt-, beite- og slåttemark til ødemark og rovdyrreservat – eller økonomisk slagmark?

Kyr på utmarksbeite

Melkekyr på utmarksbeite. Fram til andre verdenskrig var dette normen, i dag er det et særsyn og betraktes som «museumslandbruk». Foto: Erik Stenvik

Det har bodd mennesker i Norge i omkring 10 000 år. I nesten hele denne perioden har de lokale ressursene i sjøen og på landjorda vært kilde til mat og livberging. Fram til vår tid har utmarka med myrer, skog og fjell vært av avgjørende betydning for jord- og husdyrbruket. Fyringsved, tømmer til hus og virke til redskaper kom derfra. Beitedyr henta energi og næringsstoff som ble til mat, skinn, ull og trekkraft for menneskene. Fôr fra setervoller og myrer ga gjødsel til åkerjorda og var derigjennom også grunnlaget for dyrking av matkorn.

Les videre

Advertisements

Siste vers for seterdrifta

Kopi av Høylandet 036

«Å jeg vet en seter» – alle kjenner sangen, men det er usikkert hvor lenge det vil finnes setre i Norge

Produksjon og foredling av melk knytta til ei seter eller en støl, er en viktig del av kulturarven vår. Fortsatt finnes rester av denne virksomheten i deler av landet, men de fleste setre som fortsatt er i drift har lite med den opprinnelige tradisjonen å gjøre. Seterbruket hadde opprinnelig som formål å la kyr, geiter og sauer hente fôret i fjell og utmark og foredle melka de ga til vinterforråd av ost og smør. Nå fraktes kunstgjødsel, kraftfor og melkekyr med bil til seters, melkinga skjer maskinelt og melka kjøres uforedla med tankbil til meieriet. I Sveits og Østerrike opprettholdes setrene som en del av den nasjonale kulturen, og servering av lokale produkter og opphold på seter utgjør et attraktivt tilbud for turister. I Norge har seterdrifta neppe noen framtid med den landbrukspolitikken som føres i dag.

Les videre

Blomsterenga er et biologisk kulturminne

Blomstereng r2 3

Enhver som ferdes langs veg eller sti i bygdene våre kan glede seg over livsmangfold og kulturminner i åpne landskap med innslag av skog og kantsoner mellom åker og eng, beitemarker og blomsterbakker. Mange tror at blomsterenger med prestekrager, blåklokker og mangfoldet av det vi kaller markblomster er noe naturgitt, men det er jordbruk og husdyrdrift som har skapt dette landskapet, og det kan bare vedlikeholdes igjennom fortsatt bruk. I dag er gjengroing en alvorlig trussel som har sammenheng med endring i driftsformene i landbruket. Nedlegging av gårder og redusert husdyrhold har mange steder ført til at kratt og lauvskog invaderer setervoller, beitemarker og tidligere åkerland.

Les videre