Stikkordarkiv: storfe

Storfe – fra urokse til Audhumbla og Dagros

Charles Hamilton Smith - Wikimedia Commons

Alt storfe på jorda i dag stammer fra uroksen. Den levde vilt i halvåpne skogsområder over hele Eurasia og Nord-Afrika gjennom et par millioner år. Med en mankehøyde på 180 cm var den større en sine tamme etterkommere. Den overlevde fram til nyere tid i Europa, og det ble drevet jakt på den i middelalderen. Bildet over er laga av Charles Hamilton Smith (1776 – 1859) på grunnlag av et maleri fra 1500 tallet. Det kalles «The Augsburg aurochs», og regnes som den mest korrekte avbildning av uroksen. Illustrasjon: Charles Hamilton Smith – Wikimedia commons.

Storfe var et av de første dyreslag menneskene gjorde til husdyr, og mange mener nettopp dette var utgangspunkt og forutsetning for utviklinga av menneskehetens sivilisasjoner. Dyra ga kjøtt, melk, blod, huder, og ikke minst trekkraft, som gjorde jordbruk i større omfang mulig. De representerte også kapital, og i flere språk er det nær sammenheng mellom ord for storfe og rikdom eller penger. I gammelnorsk betydde fe opprinnelig. Et eldgammelt Indo-Europeisk ord i Sanskrit for kveg er peku. Det er opphavet til ordet pecus på latin som opprinnelig hadde samme betydning, men seinere har fått betydninga penger. Vi bruker ordet fortsatt begrepet pekuniær om det som har med penger å gjøre. Det engelske ordet for storfe, cattle, kommer via fransk catel fra det latinske ordet capital som betyr rikdom.
I artikkelen nedafor kan du lese om hvordan den ville uroksen ble til tamfe, om storfe i religiøs og kulturell sammenheng, og om hvordan ulike raser oppsto.

Les videre

Advertisements

Utmarka – fra jakt-, beite- og slåttemark til ødemark og rovdyrreservat – eller økonomisk slagmark?

Kyr på utmarksbeite

Melkekyr på utmarksbeite. Fram til andre verdenskrig var dette normen, i dag er det et særsyn og betraktes som «museumslandbruk». Foto: Erik Stenvik

Det har bodd mennesker i Norge i omkring 10 000 år. I nesten hele denne perioden har de lokale ressursene i sjøen og på landjorda vært kilde til mat og livberging. Fram til vår tid har utmarka med myrer, skog og fjell vært av avgjørende betydning for jord- og husdyrbruket. Fyringsved, tømmer til hus og virke til redskaper kom derfra. Beitedyr henta energi og næringsstoff som ble til mat, skinn, ull og trekkraft for menneskene. Fôr fra setervoller og myrer ga gjødsel til åkerjorda og var derigjennom også grunnlaget for dyrking av matkorn.

Les videre

Kasting av hester og andre dyr

6378802565_a86af5840d_o

Bruk av Berliner kastetøy, øvre bakbein er løst fra hella og bundet ut for å gi bedre arbeidsforhold for dyrlegen. Kastrering av hingst med lokalbedøvelse. Sistranda, Frøya 1974.

Når dyr skal undersøkes og behandles nytter det lite å be dem om å legge seg ned og slappe av. I dag finnes gode medikamenter som kan brukes, eventuelt ved hjelp av injeksjonsgevær, men tidligere var det behov for fysiske tiltak for å ivareta sikkerheten både for pasienten og behandlende personell. Det fantes særskilte hjelpemidler og rutiner som måtte følges dersom en hest skulle legges overende, eller kastes som det heter på fagspråket, og det hvilte et ansvar på dyrlegen som var den som ledet slike operasjoner.

Les videre

Farger og avtegn hos storfe

sverige

Når du ser ei rosete ku er det kanskje lett å tro at kyr i utgangspunktet er kvite med en eller annen farge spredd i varierende omfang og i ulike mønstre rundt omkring på kroppen. I virkeligheten er det motsatt. Nesten alle dyreslag har i utgangspunktet farge på hud og hår, men en rekke ulike arveanlegg kan hindre pigmentering av større eller mindre områder på hode, kropp eller lemmer, og dette kommer da til syne som kvite partier, eller det vi kaller avtegn. Ofte følger slike avtegn visse mønstre som overføres fra foreldrene til avkommet, og har i mange tilfelle vært brukt som kjennetegn for en rase. Noen av de gamle norske storferasene er for eksempel sidete, men hva i all verden er ei sidet ku?

Les videre