Erik Stenvik er er en av forfatterne bak ei ny bok om en av våre bevaringsverdige storferaser.

Boka om Sidet trønderfe og nordlandsfe er rikt illustrert og handler først og fremst om rasens historie igjennom det siste hundreåret, men den gir også ei brei innføring i temminga av storfeet og opphavet til raseavlen. Den forteller også hvordan ideologiske og politiske retninger, og ikke minst utviklinga av ny teknologi, har påvirka husdyravlen og landbruksnæringa.

Her følger noen avsnitt fra åpninga av første kapittel:

«Opprinnelsen til tamfeet og framveksten av raser»

«Kua mi, jeg takker deg, deilig melk du ga til meg». Generasjoner av nordmenn har sunget denne visa som ble skrevet av Peter Andreas Jensen midt på 1800-tallet. Den er fortsatt populær som bordvers i barnehager og skoler, men kunnskapen om hva vi, og de fleste andre mennesker på jorda, har å takke kua for ut over den daglige melkeskvetten er mangelfull hos de fleste.
Da de tidligste sivilisasjonene oppsto i traktene omkring Mesopotamia i Midtøsten for om lag ti tusen år siden skjedde det i fotefara til det det første tamfeet. Kua var en viktig del av grunnlaget for utvikling av komplekse samfunn og kulturer. Storfehold forsynte menneskene med melk, kjøtt, skinn og trekkraft. I tillegg ga kyrne gjødsel til åkerbruket og til brensel der det var mangel på trevirke. Dette ga livberging for langt fler enn det jakt og sanking kunne gi, og det muliggjorde større befolkningskonsentrasjoner. Buskapen var en kapital som ga sikkerhet for framtida og mulighet for arbeidsdeling og spesialiserte yrker og funksjoner som er en forutsetning for utvikling av siviliserte samfunn.
Ved spredning fra Midtøsten oppsto nye sivilisasjoner basert på storfehold i Asia, Afrika og Europa. Det forklarer hvorfor okser har vært tilbedt som guder og kyr har hatt status som hellige dyr i ei rekke ulike kulturer. Det er heller ingen tilfeldighet at ordet fe opprinnelig betydde eiendom eller gods. Et eldgammelt Indo-Europeisk ord for kveg er peku. Det finnes i Sanskrit og er opphavet til ordet pecus på latin med samme betydning. Det har seinere har fått betydninga penger, og ordet kjenner vi i Norge i form av uttrykket pekuniær som betyr pengemessig. Det engelske ordet for storfe, cattle, kommer via fransk catel fra det latinske ordet capital som betyr rikdom.