Farger og avtegn hos storfe

sverige

Når du ser ei rosete ku er det kanskje lett å tro at kyr i utgangspunktet er kvite med en eller annen farge spredd i varierende omfang og i ulike mønstre rundt omkring på kroppen. I virkeligheten er det motsatt. Nesten alle dyreslag har i utgangspunktet farge på hud og hår, men en rekke ulike arveanlegg kan hindre pigmentering av større eller mindre områder på hode, kropp eller lemmer, og dette kommer da til syne som kvite partier, eller det vi kaller avtegn. Ofte følger slike avtegn visse mønstre som overføres fra foreldrene til avkommet, og har i mange tilfelle vært brukt som kjennetegn for en rase. Noen av de gamle norske storferasene er for eksempel sidete, men hva i all verden er ei sidet ku?

leka

Kyr av rasen NRF på beite på Leka i Nord-Trøndelag viser. De grunnleggende fargene er svart og rød, med eller uten avtegn i kvitt.

Fargen i hud og hår hos pattedyrene produseres i bestemte celler i huden som kalles melanocytter. Fargestoffet som produseres finnes i to varianter, eumelanin som gir svart og brun farge, og pheomelanin som gir rød farge. Den grunnleggende fargen kan påvirkes av spesielle arveanlegg som svekker eller modererer den grunnleggende fargen, slik vi ser det hos blakke hester. Kvite individer eller kvite flekker i form av avtegn skyldes fravær av melanocytter.

urokse gråfe

Mer enn 15 000 år gammelt hulemaleri av urokse fra Altamira i Spania t.v.. Tyroler gråfe t.h. har svart grunnfarge som er svekka av arveanlegg som følger rasen og gir det karakteristiske utseendet.

I vill tilstand har de fleste dyr en særskilt farge som er karakteristisk for arten. Den er utvikla ut fra hensiktsmessighet gjennom naturlig utvalg. Ofte kalles en slik fargevariant for viltfarge, og vi finner eksempler på dette hos mink, rev, ulv, urokse og villhest. Gjennom utallige generasjoner som tamdyr har menneskene ved utvalg av avvikende individer fått fram ulike fargevarianter blant tamdyrene slik vi ser det blant pelsdyr, hunder, hester og storfe i dag.

longhorn 1

Color sided Longhorn kastrat.

Amerikanske forskere har gjort omfattende undersøkelser av genetiske forhold som kommer til uttrykk i form av avtegn og farge Texas Longhorn Cattle. Dette er et ”primitivt” storfeslag som er etterkommere etter dyr av spansk landrase som europeerne brakte med seg til Amerika på 15- og 1600-tallet. Bortsett fra de lange horna, som på kastrater kan få et spenn mellom spissene på opp mot tre meter, kjennetegnes denne rasen av ekstrem hardførhet, sjukdomsresistens og dessuten stor variasjon i farger og avtegn, og sida dyr er vanlig. Langhornfeet som ble brukt til ekstensiv kjøttproduksjon på dårlige beiter har i liten grad vært påvirka av systematisk avl. Det hadde enorm utbredelse i USA fram til slutten av 1800-tallet, men ble etter hvert ble erstatta av med produktive kjøttraser som Hereford og Aberdeen Angus. I 1927 ble det satt i gang tiltak for å bevare rasen som var i ferd med å dø ut.

telemarksku seter

Telemarksfe (t.v.), Sidet Trønderfe og Nordlandsfe og svensk Fjällko er nordiske raser med sidet fargemønster.

I amerikansk litteratur skilles det mellom to varianter av avtegn som karakteriseres av kvite avtegn langs ryggen, ”lineback” eller ”color sided”. Det kan være vanskelig å skille de to typene fra hverandre ut fra synsinntrykket, men den genetiske årsaken er ulik. ”Lineback”-mønsteret skyldes et allel (variant av et gen) som finnes hos Pinzgauer-feet, og har fått navn etter dette. Det er ufullstendig dominant, og heterozogote dyr kan ha noe kvitt langs ryggen, mens de homozygote, som har dette genet i dobbel dose, vil ha større kvite partier. De farga partiene er velavgrensa, og hodet er vanligvis farga bortsett fra stjerne eller bles i panna.

røros

Sidet Trønderfe kalles også «Rørosfe». De kvite avtegnene hos sidete dyr kan variere i omfang, fra svart stripe langs ryggen og under buken, til dyr som er helt kvite, bortsett fra ørene, som alltid har farge.

”Color-sided”, eller ”farge-sida” fe, som omfatter en rekke raser verden rundt i tillegg til de nordiske rasene av sida fe, har et lignende fargemønster som skyldes et annet gen. Ensfarga dyr er homozygote for et recessivt allel. Et tilsvarende delvis dominant allel gir for heterozygote individer sida dyr med irregulær avgrensing av de farga partiene, eventuelt med dropler, og gjerne flekkete eller spraglete hode. De som er homozygote for dette allelet vil for det meste være kvite, men med farge på hodet rundt øyne, ører og mule, og eventuelt på beina. For øvrig vil en rekke andre gener kunne gripe inn og føre til at dyra blir droplete eller skimlete i de farga partiene.

tarva

Sidet Trønderfe på beite på Tarva i Sør-Trøndelag.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s