Kategoriarkiv: Historie

Etterkrigstid. 1946 – Gjenreising, rasjonering, rettsoppgjør og «babyboom».

Bygg landet

Året 1946 var prega av optimisme og glede. Etter krigen var samholdet i folket sterkt, de politiske skillelinjene var tona ned og landet og nasjonen skulle gjenreises. Landssvikoppgjøret fikk stor oppmerksomhet og ga følelsen av at rettferdighet og orden var gjenoppretta. Rasjonering og vareknapphet resulterte i en flom av bytteannonser i avisene. Der var det var tilbud om alt fra sykler og kikkerter til undertøy og korsetter og stor etterspørsel etter gull til gifteringer, barnevogner, herredresser og fallskjermsilke til brudekjoler. Mange gifta seg og fødselskullet dette året var det største i Norge noensinne.

Les videre

Etterkrigstid – fra streng rasjonering til hemningsløst forbruk

Rasjoneringskort002

Rasjoneringskort utstedt i mitt navn. Jeg har fortsatt noen klipp tilgode. For den som har opplevd ei tid med vareknapphet og rasjonering er det underlig å være vitne til  dagens vareflom og aggressive markedsføring av forbrukslån.

I samband med lærerstreiken nylig ble noen elever spurt om hva de gjorde når de ikke kunne være på skolen om dagene. Svaret gikk ut på at de tilbrakte dagene på kjøpesentre med shopping og kafébesøk, de hadde jo ikke annet å foreta seg. I min barndom var kafeer forbeholdt fine fruer, og det aller meste, fra matvarer og klær til brennevin og biler, strengt rasjonert. For de som er unge i dag er det nok vanskelig å forestille seg at det gikk an å leve et noenlunde lykkelig liv under slike vilkår, men jeg vil for egen del påberope meg en lykkelig barndom og dessuten hevde at mine foreldre og besteforeldre også hadde meningsfulle liv, til tross for materielle kår som knapt kan sammenlignes med dagens. Fra den tida finnes bare fotografier i gråtoner fra svart til hvitt, og det er kan hende bare vi som levde den gang som evner å se fargene i slike bilder. Som jenta sa da hun satt og bladde i besteforeldrenes fotoalbum: «Jeg er glad jeg ikke levde den gangen. Alle hadde jo bare kjedelige grå og svarte klær!»

Les videre

Hvem var «Den ensomme rytter – præriens sorte maske»?

??????????????????????????????? ???????????????????????????????

Blant min barndoms helter sto «Den ensomme rytter» i første rekke. Med svart maske for ansiktet red han omkring på den kvite hesten Silver og opprettholdt lov og orden ved hjelp av seksløperen og indianervennen Tonto.
Jeg møtte den maskerte hedersmannen tidlig på 1950-tallet gjennom tegneseriebladet «Spøk og Spenning» og guttebøker skrevet av Fran Striker. Den gang så jeg intet merkelig i at han brukte maske, og hadde ingen anelse om at modellen for tegneseriefiguren var en afroamerikaner.

Marshall Bass Reeves

Bass Reeves, modellen for «The Lone Ranger», ble født som slave i 1838, rømte vestover under borgerkrigen, ble den første svarte U.S. Marshal, drepte 14 lovløse og gjennomførte nesten 3000 arrestasjoner i perioden 1875 til 1907.

Les videre

Galapagosmysteriet – da Satan kom til Eden

plakat 2

En helaftens dokumentarfilm med tittelen The Galapagos affair- Satan came to Eden ble lansert under filmfestivalen i Berlin tidligere i år. Den vises på kinoer verden over, men foreløpig ikke i Norge, til tross for at flere nordmenn var involvert i det som skjedde.
For 80 år siden skrev aviser over hele verden om en rekke mystiske og tragiske hendelser på Galapagosøyene. Det ble rapportert om sjalusi, maktkamp og skyteepisoder. Noen av aktørene forsvant sporløst, andre omkom under mystiske omstendigheter. Historien ble kjent i november 1934 etter at fiskebåten Santo Amaro fra San Diego i California rapporterte om funn av to mumifiserte lik på ei øde øy. Skipet drev fangst av tunfisk ved Galapagos, og kapteinen som uttalte seg og ble referert over hele verden var Wilhelm Borthen fra Trondheim. En av de to omkomne var Trygve Nuggerud fra Groruddalen.

Wilhelm Borthen 1934001 Wilhelm Borthen 1934003
Pressefoto (forside og bakside). Kaptein Borthen om bord i Santo Amaro med noen av brevene som ble funnet sammen med de omkomne ved ankomsten til San Diego 12. desember 1934. Han ble født i Trondheim 11. november 1908 og reiste som 14-åring på egen hånd til New York.

Les videre

Siste vers for seterdrifta

Kopi av Høylandet 036

«Å jeg vet en seter» – alle kjenner sangen, men det er usikkert hvor lenge det vil finnes setre i Norge

Produksjon og foredling av melk knytta til ei seter eller en støl, er en viktig del av kulturarven vår. Fortsatt finnes rester av denne virksomheten i deler av landet, men de fleste setre som fortsatt er i drift har lite med den opprinnelige tradisjonen å gjøre. Seterbruket hadde opprinnelig som formål å la kyr, geiter og sauer hente fôret i fjell og utmark og foredle melka de ga til vinterforråd av ost og smør. Nå fraktes kunstgjødsel, kraftfor og melkekyr med bil til seters, melkinga skjer maskinelt og melka kjøres uforedla med tankbil til meieriet. I Sveits og Østerrike opprettholdes setrene som en del av den nasjonale kulturen, og servering av lokale produkter og opphold på seter utgjør et attraktivt tilbud for turister. I Norge har seterdrifta neppe noen framtid med den landbrukspolitikken som føres i dag.

Les videre

Idrettsskade, arbeidsulykke, avholdssak og klassekamp

???????????????????????????????????????????????????????????????????? ???????????????????????????????????????????????????????

Skihopper og tømmerhogger. Foto Beitstaden historielag.

For omkring hundre år siden kom to unge menn fra Namdalseid alvorlig til skade. Omstendighetene var ulike, den ene brakk foten under et skirenn, den andre var en tømmerhogger som kom under et tre og måtte amputere høgre arm. Dette er utgangspunktet for to leserinnlegg fra Namdalseid i februar 1915, ett i den borgerlige avisa Indtrøndelagen, det andre i den sosialistiske Indtrøndelagens socialdemokrat. Engasjementet hos innsenderne er sterkt når de bruker det som skjedde som bakgrunn for å fremme det de brenner for, den ene avholdssaken og den andre klassekampen.

Les videre

Elgjakt, vådeskudd og undommelig lettsinn på Namdalseid i 1886.

Elg002

En ”nestenulykke” på Namdalseid.

Adresseavisen for 17. oktober 1886 forteller om et vådeskudd som var nær ved å få tragiske følger. I en lett ironisk tone beskriver artikkelen hvordan en ungdom innendørs fyrte av et skudd som nær hadde kostet medlemmer av hans egen familie livet. Ut over den konkrete historien forteller artikkelen også noe om livsvilkår og holdninger den gang.

Les videre

Slagkraftige og slagferdige smeder fra Namdalseid

Ljåsmeder copy

Tre ljåsmeder fra Namdalseid på marknadsferd med produktene sine. Fra venstre Edvard Tinglum (1855-1940), Johan Holstad (1848-1935) og Edvard Rosset (1835-1930)

Smie var det på de fleste gårder og bøndene smidde sjøl til husbehov, men til mer avanserte oppgaver måtte det spesialister til. Eggsmeder kaltes de som smidde kvass redskap. Eggstålet ble smidd inn i emnet og når arbeidsstykket var ferdig forma var herdinga avgjørende for å få en egg som beit skikkelig og holdt kvessinga. Kunnskapen som skulle til var basert på århundrers erfaring og ble videreført når neste generasjon begynte å hjelpe til i smia. Ofte gikk handverket i arv fra far til sønn eller innen slekta.
Namdalseid var i eldre tid kjent for å ha gode smeder, og særlig hadde ljåene deres godt ry. Dagen lang året rundt sto de i smia og hamra glødende jern og stål til verktøy og redskap som de reiste rundt og solgte på markeder vidt omkring. Flere av disse smedene var fargerike og taleføre personer som gjorde at de ble sin tids «kjendiser», og historiene om dem lever fortsatt.

Les videre

Olaf Hundset – bonde og bygdeslakter

Bygdeslakter OH 1

I dag foregår all slakting av husdyr etter samlebåndprinsippet i store, sentraliserte anlegg. Før i tida ble dyra slakta heime av gårdens egne folk eller av en bygdeslakter som ble budsendt ved behov. En slakter måtte i tillegg til å beherske det rent håndverksmessige ved slakteprosessen også ha evne til å håndtere dyr, og ikke minst, omgås mennesker. Olaf Hundset oppfylte alle disse kriteriene og var en populær bygdeslakter på Namdalseid gjennom mer enn femti år.

Les videre

John Holt – husmann og verdensmann

John Holt gravstein001r

John Holt er gravlagt ved Ås kirke i Namdalseid i sørøstre hjørnet av kirkegården.

Avviklinga av husmannsvesenet i Norge er nært knytta til strukturelle samfunnsendringer i tida omkring det forrige hundreårsskiftet og bidro vesentlig til masseutvandringa til Nord-Amerika. John Holt som kom fra en husmannsplass i Beitstad og sjøl var husmann på Namdalseid representerer en samfunnsklasse som ble borte. Fattigdom prega hele livet hans, men han huskes fortsatt som en humørspreder i bygda. Han var spillemann, kjent for sine kvasse og slagferdige replikker og de gode historiene fra to opphold i USA. Sturla Brørs skriver dette om ham i bygdeboka for Namdalseid: «Jon Holt var ein original som dei som lærde han å kjenne aldri gløymer. Han hadde vore i Amerika og hadde fått med seg mykje derifrå – var mykje av det som har vore kalla «norsk-amerikanar», og han hadda store talegåver! Og hans make til å eta graut har eg aldri sett!»

Les videre