I dag foregår all slakting av husdyr etter samlebåndprinsippet i store, sentraliserte anlegg. Før i tida ble dyra slakta heime av gårdens egne folk eller av en bygdeslakter som ble budsendt ved behov. En slakter måtte i tillegg til å beherske det rent håndverksmessige ved slakteprosessen også ha evne til å håndtere dyr, og ikke minst, omgås mennesker. Olaf Hundset oppfylte alle disse kriteriene og var en populær bygdeslakter på Namdalseid gjennom mer enn femti år.
John Holt er gravlagt ved Ås kirke i Namdalseid i sørøstre hjørnet av kirkegården.
Avviklinga av husmannsvesenet i Norge er nært knytta til strukturelle samfunnsendringer i tida omkring det forrige hundreårsskiftet og bidro vesentlig til masseutvandringa til Nord-Amerika. John Holt som kom fra en husmannsplass i Beitstad og sjøl var husmann på Namdalseid representerer en samfunnsklasse som ble borte. Fattigdom prega hele livet hans, men han huskes fortsatt som en humørspreder i bygda. Han var spillemann, kjent for sine kvasse og slagferdige replikker og de gode historiene fra to opphold i USA. Sturla Brørs skriver dette om ham i bygdeboka for Namdalseid: «Jon Holt var ein original som dei som lærde han å kjenne aldri gløymer. Han hadde vore i Amerika og hadde fått med seg mykje derifrå – var mykje av det som har vore kalla «norsk-amerikanar», og han hadda store talegåver! Og hans make til å eta graut har eg aldri sett!»
Lensmann Salomon Høyer Dahlback og kona Hanna Marie.
Meieribrann, arrestasjon og fangetransport i 1917.
Salamon Høyer Dahlback var lensmann på Namdalseid i 45 år. Han var en aktet mann i bygda, men slet med å holde orden på sin private økonomi. Utpanting for skatterestanser forekom år etter år hos lensmannen, som også måtte gå fra gård og grunn. Han opprettholdt likevel stillingen som lensmann til han var 78 år. En av hans aller siste embetsgjerninger var pågripelsen av en innbruddstjuv i romjula 1917.
Hans Peter og Bergitte Magdalene Waleur med sin eldste datter i 1863, det året familien flytta til garden Bjørg.
Hans Peter Waleur (20.01.1831 – 22. 08.1889) var sønn av lensmann Elling Michael Waleur på Namdalseid. Han tok over lensmannsombudet etter faren i 1860. I 1863 kjøpte han gården Bjørg. Etter at han sa fra seg lensmannsombudet i 1873, fortsatte han som bonde på Bjørg fram til han døde i 1889. Omstendighetene omkring dødsfallet var spesielle og historien har levd på folkemunne fram til våre dager.
Slåmaskin av merket «Aktiv» som ble produsert i Morgongåva, Westerås i Sverige fra 1898.
Slåmaskina var en viktig forutsetning for «det store hamskiftet» på den norske landsbygda i siste delen av attenhundretallet. I løpet av noen få tiår fikk vi overgang fra sjølbergingsøkonomi og naturalhushold til handelsjordbruk med nye driftsmåter og maskiner med hest som trekkraft. Behovet for arbeidskraft ble mindre, men omstillinga krevde investeringer og ny kompetanse hos bøndene.
Høystakk i utmarka. Namdalseid 1930. Beitstaden historielags bildesamling.
I uminnelige tider har fôrressursene i utmarka blitt nytta ved beiting og slått. Slik ble energi og næringsstoff henta inn og overført til mat, ull og trekkraft for menneskene, samtidig som gjødsla fra dyra som ble fora med fjellhøy ga nødvendig næring til åkerjorda. Kunstgjødsel og importert kraftfôr har gjort oss mindre avhengig av utmarka og fjellslått har knapt forekommet etter krigen. I utskrift av lydbåndopptak forteller Birger Sverkmo og Karstein Derås fra Namdalseid om utmarksslåtten slik de opplevde den i ungdommen.
Erik Stenvik er er en av forfatterne bak ei ny bok om en av våre bevaringsverdige storferaser.
21. mars spilte Ron Carter og hans «Golden Striker trio» på Cosmopolite. Publikum fikk bevis for at bassisten, som er født i 1937, fortsatt er i full vigør og holder rangen som en av jazzens store elegantierer.
En bjørn er felt i Finnvolden på Namdalseid i september 1902, nesten 40 år etter hendinga som omtales i artikkelen. Helmer Volden og Albert Bøgset flankerer engelske gjestejegere.
Historier om rovdyrenes herjinger er overlevert i muntlig tradisjon gjennom mer enn hundre år, fra forrige gang rovdyr herja i Norge. Bjørn og ulv var en konstant trussel for husdyr og kunne også angripe mennesker. Av og til kan det være vanskelig å vite om det som fortelles er myter, eller om det virkelig har hendt. Nedenfor kan du lese om hvordan fortellinger som har levd på folkemunne samsvarer med det som ble nedskrevet like etter en konfrontasjon mellom bjørn og jeger i Beitstad i Nord-Trøndelag i 1863.
Informasjonsplakat om Rabies (hundegalskap) fra tida før EØS-avtalen påla Norge å åpne grensene. Den gang var det streng importkontroll med dyr for å hindre at alvorlige smittsomme sjukdommer fikk innpass.
Importen av såkalte gatehunder fra Øst-Europa har skapt debatt. Import av kjæledyr innebærer en risiko for at vi kan få inn smittsomme sjukdommer som vi ikke har i Norge i dag. I første rekke av disse er hundegalskap (Rabies) og hundens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) som representerer stor helserisiko for mennesker. Hvis smittestoffet først kommer til landet kan disse sjukdommene også spres med ville dyr og representere alvorlig helserisiko for mennesker.
erikstenvik 