Kategoriarkiv: Husdyr

Sko Blakken, sko Blakken

Legg igjen en kommentar

Kløvkp 74016

Blakken blir skodd. Kløvkompaniet, Maukstadmoen 1974.

Sko Blakken, sko Blakken
med hammer og tang
I morra ska `n trave den veien så lang

Sko Blakken, sko Blakken
sko ‘n væl, sko ‘n væl
For i morra skal vi i brureferd

De fleste nordmenn kjenner denne regla fra barndommen av, men i dag er det ikke opplagt at unger forstår hva det vil si å sko en hest, og hvorfor det er nødvendig. Og for de som ikke har kunnskap om hvordan skoing foregår virker det barbarisk når de får høre at «hestesko er jernbeslag som spikres fast på hestens føtter». Derfor er det kanskje på sin plass med ei enkel innføring i hvorfor hester blir skodd og hvordan det foregår.

Les videre →

Siste vers for seterdrifta

Legg igjen en kommentar

Kopi av Høylandet 036

«Å jeg vet en seter» – alle kjenner sangen, men det er usikkert hvor lenge det vil finnes setre i Norge

Produksjon og foredling av melk knytta til ei seter eller en støl, er en viktig del av kulturarven vår. Fortsatt finnes rester av denne virksomheten i deler av landet, men de fleste setre som fortsatt er i drift har lite med den opprinnelige tradisjonen å gjøre. Seterbruket hadde opprinnelig som formål å la kyr, geiter og sauer hente fôret i fjell og utmark og foredle melka de ga til vinterforråd av ost og smør. Nå fraktes kunstgjødsel, kraftfor og melkekyr med bil til seters, melkinga skjer maskinelt og melka kjøres uforedla med tankbil til meieriet. I Sveits og Østerrike opprettholdes setrene som en del av den nasjonale kulturen, og servering av lokale produkter og opphold på seter utgjør et attraktivt tilbud for turister. I Norge har seterdrifta neppe noen framtid med den landbrukspolitikken som føres i dag.

Les videre →

Om velferd for hester og andre dyr

1 svar

Østerrike 07 009

Er dette dyremishandling som bør forbys?

Er det synd på hestene som frakter turister i Central Park? Dyrevernaktivister kjemper for et forbud, mens hestekjørerne hevder at det knapt finnes hester som har det bedre, og at de er offer for et politisk spill. Hva er god velferd for dyr? Hva er grunnlaget for våre oppfatninger? I hvor stor grad er holdninger og lovverk påvirka av sentimentale vrangforestillinger, næringsinteresser og økonomiske hensyn?

En video på YouTube viser en hest som ligger rett ut på asfalten i ei gate i New York. Flere menn omgir hesten og drar og dytter for å få den på beina igjen. En skarp kvinnestemme, som åpenbart tilhører fotografen, overdøver all bakgrunnsstøy: «Get out of the way, you sons of a bitches, get out of the way! I need this on tape, you guys! Oh, that poor ting!” Videoklippet er på ett minutt og 18 sekunder, og i løpet av den tida er hesten på beina igjen. Dyrevernaktivister legger ut slike videoer som viser hester i dramatiske episoder, men oftest uten at vi får rede på omstendighetene omkring det som skjedde.

Les videre →

Olaf Hundset – bonde og bygdeslakter

2 svar

Bygdeslakter OH 1

I dag foregår all slakting av husdyr etter samlebåndprinsippet i store, sentraliserte anlegg. Før i tida ble dyra slakta heime av gårdens egne folk eller av en bygdeslakter som ble budsendt ved behov. En slakter måtte i tillegg til å beherske det rent håndverksmessige ved slakteprosessen også ha evne til å håndtere dyr, og ikke minst, omgås mennesker. Olaf Hundset oppfylte alle disse kriteriene og var en populær bygdeslakter på Namdalseid gjennom mer enn femti år.

Les videre →

Importerte kjæledyr kan bringe med seg dødelige sjukdommer til Norge

Legg igjen en kommentar

rabies001

Informasjonsplakat om Rabies (hundegalskap) fra tida før EØS-avtalen påla Norge å åpne grensene. Den gang var det streng importkontroll med dyr for å hindre at alvorlige smittsomme sjukdommer fikk innpass. 

Importen av såkalte gatehunder fra Øst-Europa har skapt debatt. Import av kjæledyr innebærer en risiko for at vi kan få inn smittsomme sjukdommer som vi ikke har i Norge i dag. I første rekke av disse er hundegalskap (Rabies) og hundens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) som representerer stor helserisiko for mennesker. Hvis smittestoffet først kommer til landet kan disse sjukdommene også spres med ville dyr og representere alvorlig helserisiko for mennesker.

Les videre →

Sikkerhet, helse og hygiene i møte mellom dyr og mennesker

Legg igjen en kommentar

Sikkerhet, helse og hygiene i møte mellom folk og fe001

Kontakt mellom dyr og mennesker innebærer risiko for skader og overføring av smittsomme sjukdommer. Hunder biter, hester sparker eller løper ut, og kyr og okser stanger. Papegøyesyke og hundegalskap er eksempler på at dyr kan bringe med seg smittestoffer som forårsaker alvorlig sjukdom hos mennesker. Blant folk flest er det lite kunnskap om slike forhold, og om det ansvaret det medfører å eie dyr og ha dem i sin varetekt.

I 1999 skrev Erik Stenvik på oppdrag fra Statens dyrehelsetilsyn  en rapport fra forprosjektet «Sikkerhet, helse og hygiene i møte mellom folk og fe». Den redegjorde for risikofaktorer ved kontakt mellom mennesker og dyr og juridiske bestemmelser knytta til dyrehold. Rapporten lanserte også forslag til  tiltak for å forebygge sjukdom og skader knytta til husdyrhold. Rapporten finner du lenke til nedenfor.

Sikkerhet, helse og hygiene i møte mellom dyr og mennesker

Farger og avtegn hos storfe

Legg igjen en kommentar

sverige

Når du ser ei rosete ku er det kanskje lett å tro at kyr i utgangspunktet er kvite med en eller annen farge spredd i varierende omfang og i ulike mønstre rundt omkring på kroppen. I virkeligheten er det motsatt. Nesten alle dyreslag har i utgangspunktet farge på hud og hår, men en rekke ulike arveanlegg kan hindre pigmentering av større eller mindre områder på hode, kropp eller lemmer, og dette kommer da til syne som kvite partier, eller det vi kaller avtegn. Ofte følger slike avtegn visse mønstre som overføres fra foreldrene til avkommet, og har i mange tilfelle vært brukt som kjennetegn for en rase. Noen av de gamle norske storferasene er for eksempel sidete, men hva i all verden er ei sidet ku?

Les videre →

Fola Blakken, Vesleblakken og alle de andre blakke hestene

Legg igjen en kommentar

Blakken-1

Blakken, den trofaste sliteren. Og alle vet hvordan han ser ut.

Det er ei vanlig forestilling at den norske fjordhesten med sin karakteristiske farge er en etterkommer etter villhester som kom til Norge en gang etter istida, ble temt av våre forfedre og har overlevd i sin opprinnelige skikkelse på Vestlandet fram til vår tid. Men er det sikkert at det er slik det henger sammen? Hva skyldes denne spesielle fargen? Har slike hester spesielle egenskaper etter som navnet Blakken nærmest oppfattes som synonymt med vennlig og trofast arbeidskamerat? Slik som Vesleblakken, som ofra livet i legeskyss da det sto om livet for en liten gutt.  Men hvordan kan det ha seg at han, den mest berømte av alle blakke hester, kom fra Rendalen og slett ikke fra Vestlandet?

Les videre →