Kategoriarkiv: Historie

Når nøden er størst –

12. februar 1917, under første verdenskrig, ble Sveriges største seilskute senka av en tysk ubåt og mannskapet måtte i all hast forlate skipet. I mangelfullt utstyrte livbåter og østlig storm ble de overlatt til sin skjebne omkring 300 km nordvest for Irland. Etter 18 timer ble samtlige på mirakuløst vis redda av et norsk lasteskip på veg til Sør-Amerika.

Hugo-Hamilton
Den firemasta barken «Hugo Hamilton» under slep ut fra havn. Skipet ble bygd i Belfast i 1883, fikk navnet «Fingal» og seilte under irsk flagg fram til 1910. Det var deretter i norsk eie fram til 1916 da det ble solgt til Sverige og fikk navnet «Hugo Hamilton».

Jeg har tidligere skrevet en artikkel med tittelen «Historier i et bilde» om kaptein Hans Fjeldstad og hans mannskap og passasjerer om bord i cruiseskipet «Prins Olav». Ei hyggelig tilbakemelding fra Hans Thalen i Sverige gjorde meg oppmerksom på at kaptein Fjeldstad, som fører av lasteskipet DS «Rio de la Plata», i februar 1917 hadde redda hele mannskapet fra barken «Hugo Hamilton» fra den visse død. Nedafor kan du lese om skipene, sjøfolkene og omstendighetene omkring dramaet som utspant seg i Nord-atlanteren for nesten hundre år siden.

Les videre

Bestefar minnes: Fiske i Nidelva og i sjøen ved hytta på Flakk

Luna

Dorging etter laks og ørret i Nidelva ca 1920. Emil Simonsen ror, broren Olaf i bakskotten holder snøret. I framskotten sitter Emils sønn Sigfred. I bakgrunnen eiendommen «Luna» der Emil bodde i 60 år. Husene ble bygd ca 1860 som landsted for fattigforstander Schive. Privat foto.

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, bodde 60 år av sitt liv på Øvre Bakklandet på eiendommen «Luna» i Vollafallet ved bredden av Nidelva. Her lå det godt til rette for fiske etter laks og ørret fra båt.
På 1930-tallet bygde han hytte ved fjorden på Flakk på Byneset. Det ga også gode muligheter for fiske i sjøen. Emils svigerfar, Marius Loraas, som ble enkemann på denne tida tilbrakte mye tid på hytta med vedhogst og fiske. Han hadde verken bil eller sykkel, men brukte beina fram og tilbake mellom byen og Flakk.
Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der Emil Simonsen forteller om fiske på Nidelva og minner fra hytta på Flakk.

Les videre

Bestefar minnes: Stumfilm og kinomusikere i Trondheim

3412109379_5a47fd49c8_b

«Biografteateret» i Prinsens gate fotografert i 1922. Av plakaten på veggen framgår det at filmen de viser er «Messegutten» med Jackie Coogan i hovedrollen. Han fikk sitt gjennombrudd i Charlie Chaplins «Småen» . Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar Emil Simonsen var 13 år da den første kinematograf i Trondheim kom i drift i Kongens gate 24. Det var tyskeren Kräusslich som sto bak, og i 1910 starta han også kinoen «Kosmorama» i Adresseavisens gård øverst i Nordre gate. I folketellinga for 1910 er for øvrig en jevnaldring av min morfar, 17 år gamle Ditlev Bernhard Forseth bosatt i Schultzgate 3, oppført som «maskinist kinematograf». Den gang som nå var ungdommen i første rekke når ny teknologi ble tatt i bruk!
Fra 1918 ble det kommunal kinodrift i Trondheim. Kommunen overtok det privateide Cirkus-Verdensteateret i Prinsens gate som fikk navnet «Biografteateret» og Hans Oscar Fredrik Kunig ble den første kommunale kinobestyrer. Fortsatt var det bare stumfilmer som ble vist, og kinoen hadde eget orkester som framførte ledsagende musikk og lydeffekter under forestillingene. Emil Simonsen var en ivrig kinogjenger og nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der han forteller om kinomusikerne i Trondheim.

Les videre

Bestefar minnes: Ungdomsopplevelser fra Jonsvatnet og Ranheim

Ranheim 1914

«Fjæralaget» ved Ranheim Cellulosefabrik i 1914. Emil Simonsen står som nr to fra høgre i bakre rekke. I midten foran står svigerfaren, formann Marius Loraas, født i Frol, Levanger, i 1868. Han var anleggsarbeider i ungdommen, men bosatte seg i Rotbukta ved Jonsvannet og rydda sitt eget småbruk ved siden av arbeidet på Ranheim. Loraas var medlem av herredsstyret og formannskapet i Strinda. Privat foto.

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim. I 1914 ble han gift med Johanne Kristine Loraas, født 1895 i Strinda. De nygifte flytta inn hos Johannes foreldre Hanna og Marius Loraas på småbruket deres ved Jonsvannet. Emil forlot Trondhjems Jernindustri for en periode da han fikk arbeid på Ranheim Papirfabrikk, der svigerfaren var formann. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der Emil forteller om hvordan han fikk kontakt med Johanne, om svigerforeldrene og Johannes morfar, Johan Eggen, som var nabo i Rotbukta ved Jonsvannet og tømmermann på Ranheim papirfabrikk.

Les videre

Bestefar minnes: Hestene ved AS Trondhjems Jernindustri

brattøra 22.5.16

Brattøra, Trondheim havn, tidlig morgen 22. mai 1916. Før bilene for alvor gjorde seg gjeldende omkring ti år seinere var hestetransport dominerende på landjorda. I forgrunnen er tre enhestes slåmaskiner lasta opp. De umonterte skjekene ligger på toppen. Ved lagerskuret ses en mengde ståltrådbunter som kanskje er på veg til å bli spiker på Jernindustrien.  Foto: Trondheim byarkiv

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, ble ansatt ved AS Trondhjems Jernindustri i 1910, to år etter at bedriften ble oppretta ved bredden av Nidelva på Øvre Bakklandet. På den tid foregikk nesten all transport langs veg med hest som trekkraft, og fabrikken hadde fire hester som brakte produksjonsmidler og produkter til og fra. Hester var et vanlig innslag i bybildet også i tida etter andre verdenskrig, men ved jernindustrien overtok bilene transporten på 1920-tallet. Med erfaring som gårdsgutt på Lade og dragon i kavaleriet var Emil Simonsen vant til å håndtere hester. Det var bakgrunnen for at han fikk låne fabrikkens hester i helgene, slik at han kunne ta med familien på utflukt til Jonsvatnet for å besøke svigerforeldrene.

Les videre

Bestefar minnes: Mor Berthes død og rittmester Lindholms sørgelige skjebne

Familiebilde ca

Kristian og Berthe Simonsen med 8 av deres 12 barn. Emil står ytterst til høgre. Berthe var født 2. juni 1854 i Fåberg og døde knapt 61 år gammel i Trondheim. Privat foto.

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim. Under militærtjenesten på Rinnleiret i 1915 fikk han en dag uten forvarsel se sin mors dødsannonse i avisa. Da han søkte om permisjon for å delta i begravelsen fikk han i første omgang avslag. Eskadronens sjef, Rittmester Lindholm, omgjorde seinere sin beslutning og avslørte menneskelige egenskaper bak den harde fasaden. Få år seinere døde Lindholm for egen hånd i Ridehuset på Kalvskinnet i Trondheim. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar forteller om disse hendingene.

Les videre

Bestefar minnes: Militærtjeneste på hesteryggen i 1915

Dragontropp 1915

Tropp av Værdalske eskadron på Rinnleiret 1915. Dragon 2343 Emil Simonsen er nr 3 fra høgre i første rekke. Foto: Erik Stenvik

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim. I 1915 avtjente han verneplikta i kavaleriet som dragon i Værdalske Eskadron av Nordenfjeldske Dragonregiment på Rinnleiret. Han hadde nylig stifta familie, og sønnen og kona bodde hos hennes foreldre ved Jonsvatnet i Strinda mens han var i militæret. En sterk interesse for hester og gleden ved fysiske utfordringer gjorde at han likevel fant han seg godt til rette som kavalerist. Minnene fra Rinnleiret var noe han ofte kom tilbake til så lenge han levde. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der han forteller fra denne perioden.

Les videre

Bestefar minnes: Klassekamp og arbeidskonflikter på nevene og livet løs

Jernindustrien 1925

Ledelse, funksjonærer og arbeidere ved AS Trondhjems Jernindustri i 1925. Midt på første rekke sitter direktør Brodahl. Emil Simonsen står ytterst til venstre. Helt til høgre sitter hans far Kristian Simonsen, født i 1843. Dette var før alderstrygd var innført og han var i arbeid nesten fram til han døde i 1934 da han var 91 år gammel.

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, vokste opp i arbeiderbydelen Lademoen i Trondheim. Han var nettopp fylt 15 år da han ble ansatt som håndlanger ved Trondhjems Mekaniske Verksted i 1908 med timelønn på 18 øre. To år seinere begynte han som lagerarbeider ved Trondhjems Jernindustri med hele 35 øre per time. Etter et kort mellomspill i 1914 da han arbeidet han ved Ranheim papirfabrikk kom han tilbake til Trondhjems Jernindustri. Der avanserte han til lagerformann før han avslutta sin yrkesaktive periode.
Påvirka av internasjonale strømninger, og ikke minst den russiske revolusjon i 1917, ble han kommunist. Som engasjert fagforeningsmedlem i «Jern og metall» deltok han også i de store arbeidskonfliktene i først del av nittenhundretallet. Nedenfor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der han forteller om sine minner fra den store arbeidskonflikten i 1911, drapet i Buvika i 1913 og «Jernstreiken» og «Fjellseteraffæren» i 1924.

Les videre

Bestefar minnes: Gårdsgutt på Lade 1904 – 1908

Lade r2 3

Lade gård i 2011. Bygningene er oppført 1810/11 av den trondheimske grossererfamilien Meincke. Sammen med den restaurerte hagen er dette det mest komplette empireanlegget i Norge som er bevart. Foto: Erik Stenvik

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Han måtte som sine søsken tidlig bidra til familiens underhold. Fra han var 11 år til han var 15, mens han fortsatt gikk på skolen, tjente han som gårdsgutt hos agronom Holst på Lade gård. Egil Holst (1869-1936) var sønn av kjøpmann Johan Martin Brodtkorb Holst og bror av Johan Throne Holst som grunnla Freia sjokoladefabrikk. Han kjøpte gården i 1893, drev jord- og husdyrbruk og gartneri inntil han solgte gården til Trondheim kommune i 1917. I mange år holdt Noregs lærarhøgskole til her. I 1992 ble gårdstunet overtatt av Reitangruppen. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar forteller om noe av det han mintes fra årene som gårdsgutt på Lade.

Les videre

Bestefar minnes: Livet på Lademoen ved forrige århundreskifte

?????????????????????????

Krysset der Strandveien tar av fra Innherredsveien markerer skillet mellom Rosenborg og Lademoen. Området  langs Strandveien og tverrgatene oppover til jernbanelinja ble kalt Nerlamon og var for hundre år siden det en i dag kaller sosialt belasta. På bildet fra omkring år 1900 står en  politikonstabel i krysset og holder et vaktsomt øye med omgivelsene og ferdselen til og fra Lademoen. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Arbeiderbydelen Lademoen, eller La`mon som det heter lokalt, var Trondhjems østkant i mer enn en forstand, og preget av et hardt miljø hvor alkoholmisbruk, vold og prostitusjon var synlige innslag i gatebildet. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar minnes personer og episoder som satte preg på oppvekstmiljøet for ungene på Lademoen for godt og vel hundre år siden.

Les videre