Kategoriarkiv: Minner

Bestefar minnes: Hestene ved AS Trondhjems Jernindustri

brattøra 22.5.16

Brattøra, Trondheim havn, tidlig morgen 22. mai 1916. Før bilene for alvor gjorde seg gjeldende omkring ti år seinere var hestetransport dominerende på landjorda. I forgrunnen er tre enhestes slåmaskiner lasta opp. De umonterte skjekene ligger på toppen. Ved lagerskuret ses en mengde ståltrådbunter som kanskje er på veg til å bli spiker på Jernindustrien.  Foto: Trondheim byarkiv

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, ble ansatt ved AS Trondhjems Jernindustri i 1910, to år etter at bedriften ble oppretta ved bredden av Nidelva på Øvre Bakklandet. På den tid foregikk nesten all transport langs veg med hest som trekkraft, og fabrikken hadde fire hester som brakte produksjonsmidler og produkter til og fra. Hester var et vanlig innslag i bybildet også i tida etter andre verdenskrig, men ved jernindustrien overtok bilene transporten på 1920-tallet. Med erfaring som gårdsgutt på Lade og dragon i kavaleriet var Emil Simonsen vant til å håndtere hester. Det var bakgrunnen for at han fikk låne fabrikkens hester i helgene, slik at han kunne ta med familien på utflukt til Jonsvatnet for å besøke svigerforeldrene.

Les videre

Bestefar minnes: Mor Berthes død og rittmester Lindholms sørgelige skjebne

Familiebilde ca

Kristian og Berthe Simonsen med 8 av deres 12 barn. Emil står ytterst til høgre. Berthe var født 2. juni 1854 i Fåberg og døde knapt 61 år gammel i Trondheim. Privat foto.

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim. Under militærtjenesten på Rinnleiret i 1915 fikk han en dag uten forvarsel se sin mors dødsannonse i avisa. Da han søkte om permisjon for å delta i begravelsen fikk han i første omgang avslag. Eskadronens sjef, Rittmester Lindholm, omgjorde seinere sin beslutning og avslørte menneskelige egenskaper bak den harde fasaden. Få år seinere døde Lindholm for egen hånd i Ridehuset på Kalvskinnet i Trondheim. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar forteller om disse hendingene.

Les videre

Bestefar minnes: Militærtjeneste på hesteryggen i 1915

Dragontropp 1915

Tropp av Værdalske eskadron på Rinnleiret 1915. Dragon 2343 Emil Simonsen er nr 3 fra høgre i første rekke. Foto: Erik Stenvik

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim. I 1915 avtjente han verneplikta i kavaleriet som dragon i Værdalske Eskadron av Nordenfjeldske Dragonregiment på Rinnleiret. Han hadde nylig stifta familie, og sønnen og kona bodde hos hennes foreldre ved Jonsvatnet i Strinda mens han var i militæret. En sterk interesse for hester og gleden ved fysiske utfordringer gjorde at han likevel fant han seg godt til rette som kavalerist. Minnene fra Rinnleiret var noe han ofte kom tilbake til så lenge han levde. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der han forteller fra denne perioden.

Les videre

Bestefar minnes: Klassekamp og arbeidskonflikter på nevene og livet løs

Jernindustrien 1925

Ledelse, funksjonærer og arbeidere ved AS Trondhjems Jernindustri i 1925. Midt på første rekke sitter direktør Brodahl. Emil Simonsen står ytterst til venstre. Helt til høgre sitter hans far Kristian Simonsen, født i 1843. Dette var før alderstrygd var innført og han var i arbeid nesten fram til han døde i 1934 da han var 91 år gammel.

Min morfar Emil Simonsen, født 1893, vokste opp i arbeiderbydelen Lademoen i Trondheim. Han var nettopp fylt 15 år da han ble ansatt som håndlanger ved Trondhjems Mekaniske Verksted i 1908 med timelønn på 18 øre. To år seinere begynte han som lagerarbeider ved Trondhjems Jernindustri med hele 35 øre per time. Etter et kort mellomspill i 1914 da han arbeidet han ved Ranheim papirfabrikk kom han tilbake til Trondhjems Jernindustri. Der avanserte han til lagerformann før han avslutta sin yrkesaktive periode.
Påvirka av internasjonale strømninger, og ikke minst den russiske revolusjon i 1917, ble han kommunist. Som engasjert fagforeningsmedlem i «Jern og metall» deltok han også i de store arbeidskonfliktene i først del av nittenhundretallet. Nedenfor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der han forteller om sine minner fra den store arbeidskonflikten i 1911, drapet i Buvika i 1913 og «Jernstreiken» og «Fjellseteraffæren» i 1924.

Les videre

Bestefar minnes: Gårdsgutt på Lade 1904 – 1908

Lade r2 3

Lade gård i 2011. Bygningene er oppført 1810/11 av den trondheimske grossererfamilien Meincke. Sammen med den restaurerte hagen er dette det mest komplette empireanlegget i Norge som er bevart. Foto: Erik Stenvik

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Han måtte som sine søsken tidlig bidra til familiens underhold. Fra han var 11 år til han var 15, mens han fortsatt gikk på skolen, tjente han som gårdsgutt hos agronom Holst på Lade gård. Egil Holst (1869-1936) var sønn av kjøpmann Johan Martin Brodtkorb Holst og bror av Johan Throne Holst som grunnla Freia sjokoladefabrikk. Han kjøpte gården i 1893, drev jord- og husdyrbruk og gartneri inntil han solgte gården til Trondheim kommune i 1917. I mange år holdt Noregs lærarhøgskole til her. I 1992 ble gårdstunet overtatt av Reitangruppen. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar forteller om noe av det han mintes fra årene som gårdsgutt på Lade.

Les videre

Bestefar minnes: Livet på Lademoen ved forrige århundreskifte

?????????????????????????

Krysset der Strandveien tar av fra Innherredsveien markerer skillet mellom Rosenborg og Lademoen. Området  langs Strandveien og tverrgatene oppover til jernbanelinja ble kalt Nerlamon og var for hundre år siden det en i dag kaller sosialt belasta. På bildet fra omkring år 1900 står en  politikonstabel i krysset og holder et vaktsomt øye med omgivelsene og ferdselen til og fra Lademoen. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Arbeiderbydelen Lademoen, eller La`mon som det heter lokalt, var Trondhjems østkant i mer enn en forstand, og preget av et hardt miljø hvor alkoholmisbruk, vold og prostitusjon var synlige innslag i gatebildet. Nedafor kan du lese utskrift av et lydbåndopptak fra 1972 der bestefar minnes personer og episoder som satte preg på oppvekstmiljøet for ungene på Lademoen for godt og vel hundre år siden.

Les videre

Bestefar minnes: Skolegang på Lademoen ved forrige århundreskifte

Eliplass

Lademoen tidlig på 1900-tallet. Kirka ble vigslet i 1905 og skolen sto ferdig året etter. Området tilhørte Strinda fram til 1892 da det ble innlemmet i Trondheim. Den gamle «Eliplass» skole, også kalt «Sæterskolen», ble oppretta i 1860 i hovedbygningen på gården Eliplass som lå mellom kirka og skolen. Den var oppført i 1810 og ble revet i 1906. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, vokste opp på Lademoen i Trondheim der familien bodde i Strandveien 37. Omkring forrige århundreskifte økte folketallet i denne bydelen sterkt og kommunen satte i gang en rekke tiltak for å gi innbyggerne bedre kår. Den gamle Eliplass skole hadde utilstrekkelig plass og provisoriske lokaler i «Ynglingeforeningen» i Strandveien 72 ble tatt i bruk. I 1898 kom Bispehaugen. Eliplass ble revet i 1902 for å gi rom for Lademoen kirke. Den nye Lademoen skole sto ferdig i 1906, og Lilleby skole i 1911.
Høgere utdanning var stort sett utenfor rekkevidde for de som vokste opp på Lademoen den gang. Motivasjonen for skolegang var svak, men disiplinen ble opprettholdt ved hjelp av spanskrøret. Emil starta skolegangen på Eliplass, gikk flere klassetrinn på Bispehaugen før han avslutta på den nye Lademoen skole. Han var ut fra egen beskrivelse langt fra noen mønsterelev, og kom aldri lenger enn til sjette klasse, til tross for at han måtte gå på skolen til han var 15 år, «før han endelig fikk slippe fri». Nedenfor kan du lese utskrift av lydbåndopptak fra 1972 der han deler noen av sine minner fra skolegangen.

Les videre

Bestefar minnes: Oppvekst på Lademoen ved forrige århundreskifte

Lafjæra

Strandveien og Lamofjæra sett fra Ladehammeren. Bildet er tatt tidlig på 1900-tallet, men etter at Lademoen kirke ble bygget i 1905. Foto: Trondheim byarkiv.

Min morfar, Emil Simonsen, født 1893, var den nest yngste av i alt 12 søsken. Foreldrene kom fra Fåberg i Gudbrandsdalen og hadde allerede en stor barneflokk da de kom til Trøndelag omkring 1890. Faren Kristian var først smed på Reitanbruket i Orkdal, seinere på Brå dampsag på Byneset. I februar 1894 flytta familien til Trondheim hvor Kristian fikk arbeid som ”Fabrikmaskinist” ved Moe og Hansens bygningsforretning. De bodde i arbeiderbydelen Lademoen, eller «Kolonien» som det også ble kalt, først i Nordtvedts Gade 5, og fra like etter århundreskiftet i Strandveien 37. Barneflokkene var store, og ungene måtte lære å ta vare på seg sjøl og hverandre. Nedenfor kan du lese utskrift av lydbåndopptak fra 1972 der bestefar deler noen av sine minner fra barndommen.

Les videre

Amerikabrevet – tante Marthas historie

Martha Dahl konvolutt

Min oldefars søster Marith ble født på Støren 10. februar 1852. Som «uægte» barn fikk hun en vanskelig start i livet og måtte tidlig lære å ta vare på seg sjøl. Hun ble gift med Anders Dahl og i 1879 emigrerte de til Amerika sammen med døtrene Marie, tre år og Anna, ett år. Etter noen år mista de kontakten med slektningene i Norge og i mange år kom ingen livstegn fra dem. I 1930 kom det uventa et langt brev fra Canada der tante Martha (Marith ble til Martha etter at hun kom til Amerika) forteller en dramatisk og gripende historie om de utfordringene livet som nybygger på prærien i Benson County i Nord-Dakota bød på, og hvordan hun havna i Canada. Brevet er ført i pennen av hennes datter Marie som skriver godt norsk til tross for at hun forlot Norge bare tre år gammel over femti år tidligere. Nedafor kan du lese brevet og se bilde av tante Martha ved huset sitt i Medicine Hat der hun døde i 1934.

Les videre

Bestefar minnes: Vakta over hjelpekrysseren «Berlin»

Berlin Hommelvik-1

For hundre år siden, om morgenen den 17. november 1914, dukka plutselig et stort ukjent skip opp på Trondheim havn. Til tross for ekstra bevoktning både fra Agdenes fort og vaktfartøyet «Laks» etter utbruddet av første verdenskrig hadde det mørklagte dampskipet «Berlin» på hele 17 300 tonn kommet seg ubemerka inn fjorden og ankra opp før folk våkna. Det ble fort klarlagt at den tidligere passasjerdamperen tjente som hjelpekrysser i den tyske marine og hadde deltatt i minelegging i engelsk farvann da den ble tvunget til å søke tilflukt i norsk havn. Torpedobåten «Skrei» kom snart til og ga beskjed om at anløpet var i strid med norsk nøytralitet og at «Berlin» derfor måtte forlate havna innen 24 timer. Kapteinen om bord ville ikke etterkomme ordren og hevda det var umulig på grunn av maskinskade. Den egentlige årsaken var at han visste at engelske krigsskip lå parat ved utløpet av fjorden og venta. Resultatet var at «Berlin» med på 450 mann ombord ble internert og lå i Trondheimsfjorden under hele første verdenskrig og helt fram til 1919, først i Hommelvik og seinere i Lofjorden. Norske militære styrker holdt hele tida vakt for hindre mannskapet i å rømme, og skipet i å unnslippe. Min morfar deltok i vaktholdet og har fortalt om det i et lydbåndopptak fra 1972. Nedenfor kan du se flere bilder og lese ei utskrift av det han mintes fra tjenesten i Hommelvik.

Les videre