Forfatterarkiv: Erik Stenvik

Sko Blakken, sko Blakken

Legg igjen en kommentar

Kløvkp 74016

Blakken blir skodd. Kløvkompaniet, Maukstadmoen 1974.

Sko Blakken, sko Blakken
med hammer og tang
I morra ska `n trave den veien så lang

Sko Blakken, sko Blakken
sko ‘n væl, sko ‘n væl
For i morra skal vi i brureferd

De fleste nordmenn kjenner denne regla fra barndommen av, men i dag er det ikke opplagt at unger forstår hva det vil si å sko en hest, og hvorfor det er nødvendig. Og for de som ikke har kunnskap om hvordan skoing foregår virker det barbarisk når de får høre at «hestesko er jernbeslag som spikres fast på hestens føtter». Derfor er det kanskje på sin plass med ei enkel innføring i hvorfor hester blir skodd og hvordan det foregår.

Les videre →

Symbolsk miljøvern

Legg igjen en kommentar

Voldsminde 5.11.13 r2-2

Ønsketenking, urealistiske holdninger eller snever egeninteresse ligger bak når næringslivet, miljøbevegelsen og politikerne hevder at ny teknologi i form av rensetiltak, vindmøller, el- og hydrogenbiler og elektrifisering av oljeinstallasjonene på norsk sokkel skal redde miljøet samtidig som vi nyter godt av fortsatt vekst. Krefter og ressurser brukes på avledningsmanøvrer i stedet for effektive tiltak for å hindre katastrofen som med stor sikkerhet vil ramme våre etterkommere.

Les videre →

Slesk slubbert sladrer – om ord som begynner med sl-

Legg igjen en kommentar

Ville du like å bli omtalt som slaffat, slimål, slodonk, sluffe eller sløngtåggåbon?

Skogen018

«Sløngtåggå» (slengtoge) er en av flere alternative forbindelser som var brukt mellom skjæker og tømmerdoning for hest. Den består av en kort kjetting fra midten av tverrtreet mellom skjækene til midten av akselet foran på støttingen. Den gir, i motsetning til ei lenke på hver side, stor fleksibilitet, men lite stabilitet og dårlig styring og kontroll utfor bakke. I overført betydning er «sløngtåggåbon» brukt som nedsettende betegnelse på en bonde som har dårlig styring på gårdsdrifta.

Visse lyder i språket vårt ser ut til å gå igjen i ord med ladet innhold. Ord som begynner på sl- betegner i mange tilfelle negative eller belastende handlinger eller egenskaper, mens andre med konkret eller nøytralt innhold blir brukt som skjellsord i overført betydning. Det er nærliggende å anta at det er selve sl-lyden som fra gammelt av har blitt assosiert med noe som er lite attraktivt eller frastøtende.

Les videre →

Galapagosmysteriet – da Satan kom til Eden

Legg igjen en kommentar

plakat 2

En helaftens dokumentarfilm med tittelen The Galapagos affair- Satan came to Eden ble lansert under filmfestivalen i Berlin tidligere i år. Den vises på kinoer verden over, men foreløpig ikke i Norge, til tross for at flere nordmenn var involvert i det som skjedde.
For 80 år siden skrev aviser over hele verden om en rekke mystiske og tragiske hendelser på Galapagosøyene. Det ble rapportert om sjalusi, maktkamp og skyteepisoder. Noen av aktørene forsvant sporløst, andre omkom under mystiske omstendigheter. Historien ble kjent i november 1934 etter at fiskebåten Santo Amaro fra San Diego i California rapporterte om funn av to mumifiserte lik på ei øde øy. Skipet drev fangst av tunfisk ved Galapagos, og kapteinen som uttalte seg og ble referert over hele verden var Wilhelm Borthen fra Trondheim. En av de to omkomne var Trygve Nuggerud fra Groruddalen.

Wilhelm Borthen 1934001 Wilhelm Borthen 1934003
Pressefoto (forside og bakside). Kaptein Borthen om bord i Santo Amaro med noen av brevene som ble funnet sammen med de omkomne ved ankomsten til San Diego 12. desember 1934. Han ble født i Trondheim 11. november 1908 og reiste som 14-åring på egen hånd til New York.

Les videre →

En historie om kjærlighet, svik, hevn og verdens beste ost

Legg igjen en kommentar

Telling room 2

Boka «The Telling Room» av den amerikanske journalisten og forfatteren Michael Paterniti var en av fjorårets internasjonale bestselgere innen sjangeren nonfiction. Den forteller om fjellbonden Ambrosio Molinos fra landsbyen Guzman i Castilla i Spania. Han gjenopptar en familietradisjon som er i ferd med å gå tapt for å innfri sin fars ønske om nok en gang å få smake saueost slik den ble produsert i hans ungdom. Men boka handler også om mye mer. Den forteller om lengselen etter det som er autentisk, det ekte og opprinnelige, enten det gjelder mat, fortellinger, vennskap eller kjærlighet. Og om hvor vanskelig det er å finne og ta vare på dette i en gjennomkommersialisert verden.

Les videre →

Siste vers for seterdrifta

Legg igjen en kommentar

Kopi av Høylandet 036

«Å jeg vet en seter» – alle kjenner sangen, men det er usikkert hvor lenge det vil finnes setre i Norge

Produksjon og foredling av melk knytta til ei seter eller en støl, er en viktig del av kulturarven vår. Fortsatt finnes rester av denne virksomheten i deler av landet, men de fleste setre som fortsatt er i drift har lite med den opprinnelige tradisjonen å gjøre. Seterbruket hadde opprinnelig som formål å la kyr, geiter og sauer hente fôret i fjell og utmark og foredle melka de ga til vinterforråd av ost og smør. Nå fraktes kunstgjødsel, kraftfor og melkekyr med bil til seters, melkinga skjer maskinelt og melka kjøres uforedla med tankbil til meieriet. I Sveits og Østerrike opprettholdes setrene som en del av den nasjonale kulturen, og servering av lokale produkter og opphold på seter utgjør et attraktivt tilbud for turister. I Norge har seterdrifta neppe noen framtid med den landbrukspolitikken som føres i dag.

Les videre →

Idrettsskade, arbeidsulykke, avholdssak og klassekamp

Legg igjen en kommentar

???????????????????????????????????????????????????????????????????? ???????????????????????????????????????????????????????

Skihopper og tømmerhogger. Foto Beitstaden historielag.

For omkring hundre år siden kom to unge menn fra Namdalseid alvorlig til skade. Omstendighetene var ulike, den ene brakk foten under et skirenn, den andre var en tømmerhogger som kom under et tre og måtte amputere høgre arm. Dette er utgangspunktet for to leserinnlegg fra Namdalseid i februar 1915, ett i den borgerlige avisa Indtrøndelagen, det andre i den sosialistiske Indtrøndelagens socialdemokrat. Engasjementet hos innsenderne er sterkt når de bruker det som skjedde som bakgrunn for å fremme det de brenner for, den ene avholdssaken og den andre klassekampen.

Les videre →

Elgjakt, vådeskudd og undommelig lettsinn på Namdalseid i 1886.

Legg igjen en kommentar

Elg002

En ”nestenulykke” på Namdalseid.

Adresseavisen for 17. oktober 1886 forteller om et vådeskudd som var nær ved å få tragiske følger. I en lett ironisk tone beskriver artikkelen hvordan en ungdom innendørs fyrte av et skudd som nær hadde kostet medlemmer av hans egen familie livet. Ut over den konkrete historien forteller artikkelen også noe om livsvilkår og holdninger den gang.

Les videre →

Om velferd for hester og andre dyr

1 svar

Østerrike 07 009

Er dette dyremishandling som bør forbys?

Er det synd på hestene som frakter turister i Central Park? Dyrevernaktivister kjemper for et forbud, mens hestekjørerne hevder at det knapt finnes hester som har det bedre, og at de er offer for et politisk spill. Hva er god velferd for dyr? Hva er grunnlaget for våre oppfatninger? I hvor stor grad er holdninger og lovverk påvirka av sentimentale vrangforestillinger, næringsinteresser og økonomiske hensyn?

En video på YouTube viser en hest som ligger rett ut på asfalten i ei gate i New York. Flere menn omgir hesten og drar og dytter for å få den på beina igjen. En skarp kvinnestemme, som åpenbart tilhører fotografen, overdøver all bakgrunnsstøy: «Get out of the way, you sons of a bitches, get out of the way! I need this on tape, you guys! Oh, that poor ting!” Videoklippet er på ett minutt og 18 sekunder, og i løpet av den tida er hesten på beina igjen. Dyrevernaktivister legger ut slike videoer som viser hester i dramatiske episoder, men oftest uten at vi får rede på omstendighetene omkring det som skjedde.

Les videre →

Slagkraftige og slagferdige smeder fra Namdalseid

Legg igjen en kommentar

Ljåsmeder copy

Tre ljåsmeder fra Namdalseid på marknadsferd med produktene sine. Fra venstre Edvard Tinglum (1855-1940), Johan Holstad (1848-1935) og Edvard Rosset (1835-1930)

Smie var det på de fleste gårder og bøndene smidde sjøl til husbehov, men til mer avanserte oppgaver måtte det spesialister til. Eggsmeder kaltes de som smidde kvass redskap. Eggstålet ble smidd inn i emnet og når arbeidsstykket var ferdig forma var herdinga avgjørende for å få en egg som beit skikkelig og holdt kvessinga. Kunnskapen som skulle til var basert på århundrers erfaring og ble videreført når neste generasjon begynte å hjelpe til i smia. Ofte gikk handverket i arv fra far til sønn eller innen slekta.
Namdalseid var i eldre tid kjent for å ha gode smeder, og særlig hadde ljåene deres godt ry. Dagen lang året rundt sto de i smia og hamra glødende jern og stål til verktøy og redskap som de reiste rundt og solgte på markeder vidt omkring. Flere av disse smedene var fargerike og taleføre personer som gjorde at de ble sin tids «kjendiser», og historiene om dem lever fortsatt.

Les videre →