Setervoll i Gjevilvassdalen i 1968. Da dette bildet ble tatt var alle norske kyr ute på beite om sommeren, og alle hadde sitt eget navn. Slik er det ikke lenger. Foto: Erik Stenvik
Æ står fra morra og te kveld
Og vaske jur og rompestell
På hu Dagros og Fagros og Lina og Stina
Og Tina og Mina og dem som har sina
Fjøsvisa med Vømmøl kom i 1975, samme året som Hitraaksjonen da melkeprodusentene gikk til skattestreik i protest mot landbrukspolitikken.
I 1969 var det 436 000 melkekyr fordelt på 82 000 gårder i Norge, det vil si at gjennomsnittsbuskapen var på 5,3 kyr. De var nærmest som familiemedlemmer å regne og hadde sjølsagt navn. De gikk ute på beite hele sommerhalvåret og kunne bli både 15 og 20 år gamle.
I 2015 har vi 228 000 melkekyr fordelt på 8887 driftsenheter, eller foretak som det også kalles. Bonden på egen gård er ute, nå er virksomheten organisert som selskaper i form av AS, BA, DA eller hva det nå heter. Gjennomsnittsbuskapen er på 25,7 kyr og kua er redusert til en produksjonsenhet som identifiseres ved hjelp av et nummer på øremerket og i databrikken i halsbåndet. Kyrne melkes med robot og blir sjelden mer enn fem år gamle. Mange av dem står inne året rundt, og i de store buskapene har få eller ingen navn.
Når kyrne ikke lenger får navn brytes en tradisjon som går helt tilbake til urkua Audhumla i den norrøne skapelsesberetningen. Heldigvis er norske kunavn godt dokumentert i et rikt kildemateriale. Nedafor kan du lese om ulike typer av navn, hva de betyr og hvor du kan finne ut mer om dette spennende emnet.
Gossa søte milla
Komma ned tå fjilla
Dyrøy og Daløy
Snekkøy og Saløy
Gullstut og Bræmmenholt
Duna og Dokka
Rosa og Snokka
Fagerleik og Langspænnan som kom seinast heim om kveldan
Dette er et utdrag av ei barneregle nedskrevet etter Reidar Larsen fra Frøya i Sør-Trøndelag. (Den kan synges på en melodi som ligner Bake kaker søte, dyppe dem i fløte.) Interessant i denne sammenhengen er forekomsten av navn på kyr og okser som var i bruk for hundre år siden, og trolig lenge før den tid. Kunavn kan deles inn i ulike kategorier etter form og innhold.
Slike fjøstavler hang over båsen til hver ku. Dokka ble født 18. august 1958. Mora het Vena og faren Yli Lemu, som var en Airshireokse importert fra Finnland. I feltene B og K ble dato for bedekning og kalving notert. Da dette bildet ble tatt i 1968 var drifta på denne gården opphørt. Foto: Erik Stenvik
Karakteriserende eller beskrivende navn
Vanlig var bruk av forstavelser som henviser til farge som Rød-, Rau-, Svart-, Brun-, Kvit- eller Gull- i kombinasjon med andre karakteristika som eksempelvis Raukoll, Svartsi eller Gullhorn.
Kvite avtegn ble brukt alene i form av Sokka, Stjerna, Dropla og Rosa, eller som etterledd i for eksempel Kveldros eller Svartsi.
Lynne var opphav til navn som Blidros, Litago, Iltra eller Villa.
Fødselstidspunkt som Morgen-, Dag-, Kveld- , Natt-, Jul- Påske- eller måned ble ofte brukt som forstavelse i for eksempel Dagros, Nattstjerna, Påskelin eller Maigull.
Spesielle suffikser i kunavn
Flere vanlige etterledd i kunavn har gåtefull eller usikker opprinnelse. Det gjelder for eksempel –lin i Seterlin, Raulin, Kranslin osv. Ivar Aasen mener det kommer av gammelnorsk hlin for kvinne, andre har henvist til materialet lin og ment det betyr kvit. Det virker like nærliggende å tenke seg at det er er en diminutiv analogt med –lein i tysk Fräulein. Vi må alltid huske at kua ble døpt som kalv like etter fødselen.
Etterleddet –gås i for eksempel Julgås forekommer også i Sverige og Finland. Noen har ment det betetegner grå farge som på fuglen. Det stemmer dårlig med navn som Raugås og Brungås, og andre heveder at gås er et kjælenavn brukt om kyr.
Dyrøy og Daløy kan høres ut til å være geografiske navn, men etterleddet –øy i kunavn er trolig avleda fra – møy eller fra –veig og –aug som i Solveig og Rønnaug . Torøy forekommer som pikenanavn.
Kalvebåser på nedlagt bruk i 1968. De siste kalvene som ble født her var Luna f. 23.3.62, Basse, Stasi f. 1.5.63 og Marko f. 18.6.63. Foto: Erik Stenvik
Navn fra den store verden og media
Geografiske navn har vært brukt som kunavn over lang tid, av og til humoristisk. Eksempler er Russland, Balaklava, Andorra, Uganda, Montana, Florida og Dakota.
I lang tid har norske kyr blitt oppkalt etter filmstjerner, rollefigurer og kongelige. Eksempler er Grace, Marilyn, Krystle, Fara Diba, Lady Di og Sonja.
Enkelte har brukt fantasien til å finne navn med humoristisk innhold som av og til er karakteriserende: Trampoline, Pia-Sava, Vodka, Frisko, Mokka eller Costapenga.
Norske navn i Amerika
De norske utvandrerne tok med seg kulturen hjemmefra til Amerika. På 1930-tallet foretok språkforskeren Einar Haugen en undersøkelse om bruken av husdyrnavn i de norske innvandrermiljøene. Det viste seg at kyrne fortsatt hadde tradisjonelle norske navn som Dagros og Litago. Derimot hadde kjøreoksene navn som Buck og Dick og hestene het Jack, Sally, Bill osv. Dette ble forklart ved at trekkdyrene ble brukt utafor farmen og var mennenes domene, mens det var kvinnene og barna som styrte i fjøset og ga kalvene navn.
Mer om norske kunavn
I 1991 kom boka Gullhorn og dei andre om kunavn i Norge av Asbjørn Karbø og Kristoffer Kruken. Grunnlaget for boka er navnet på kyr registrert i Husdyrkontrollen i kalenderåret 1988. Boka inneholder i tilegg til flere interessante artikler og ei alfabetisk liste av over 25 000 ulike kunavn over 83 sider.
Her finner du en oversikt over de mest populære kunavn i Norge i 2004
Her finner du oversikt over kueiere og kunavn i «Oksforeningen» i Sulitjelma 1926-1951
erikstenvik 
Hei dett er jo meg jo:-)
Javisst, men det er mange år siden så det er ikke sikkert du husker situasjonen da bildet ble tatt. Uansett, takk for kommentar!
De fleste kuer har forstatt navn i dag. Les Språkrådets artikkel om kunavn, der kan du se hvilke navn som er de vanligste i dag.
Hei Martin!
Takk for tilbakemelding. Jeg antar at atikkelen du henviser til er den Kristoffer Kruken skreiv i Språknytt i 1992. Han baserte den på situasjonen slik den var i 1988. Det er nå 30 år siden, og mye er dessverre endra i løpet av den tida. Sjølsagt finnes det fortsatt mange kyr med navn, men jeg tror nok jeg har mine ord i behold. De kraftige strukturendringene vi ser i norsk landbruk har mange effekter, en av dem er at færre og færre kyr får navn og må klare seg med det nummeret de har i øret.
Oj, den var så gammel ja! Så ikke nøye nok etter på sida… Så heller ikke at den var skrevet av Kruken, han har jeg jobbet for tidligere!
Men det jeg la merke til ved artikkelen var at han tok opp at de fleste ikke trodde at kuene hadde navn lengre, så uten statistikken bør man ikke være sikker.
Her er noen tall som viser hvordan strukturutviklinga i melkeproduksjonen har vært. Jordbrukstellingene forteller at i 1969, på den tida jeg begynte å praktisere som dyrlege, var det 430 765 kyr fordelt på 82 465 gårder i Norge, i gjennomsnitt 5,3 kyr på hver gård. I 1989, på den tida Kristoffer Kruken skreiv sin artikkel, var det 340 500 kyr på 29 100 gårder, i gjennomsnitt 11,7 kyr per gård. I 2017 var det 220 000 kyr fordelt på 8 500 buskaper, i gjennomsnitt 26 kyr. Nå er det enheter med over 50 kyr som øker i antall og de minste forsvinner i rask takt. Mens det tidligere var familien på gården som melka kyrne og tok i mot kalvene, er det nå ofte roboter og innleid arbeidskraft som står for dette. Lik det eller ikke, men det er ikke til å unngå at dette får konsekvenser når det gjelder bruken av navn på dyra.