Er dette en hest? Et føll er det ikke, men kanskje en fole? Er det ei hoppe eller merr? Kan det være en hingst, jelk eller vallak? Kanskje et øk eller en gamp – eller er det en ponni? Foto: Erik Stenvik

Hane og høne er ikke det samme, og de fleste vet at det er forskjell på ku og okse. Bukken er ikke ei geit og sauen ingen vær, sjøl om det for mange kan være vanskelig å se forskjellen. Derimot er det mange som ikke er klar over at hest også er et kjønnsbestemt begrep, og at vi dessuten har ei rekke andre ord som gjør at vi kan omtale individer av dette husdyrslaget med større presisjon. Artikkelen nedafor forteller om alle de ulike ordene som betegner hester ut fra kjønn, alder og egenskaper, hva disse ordene betyr og hvor de kommer fra.

Dølahingsten Mellebu i Bekkelegeret sommeren 1982. Foto: Erik Stenvik

Kjønnsbestemte betegnelser
I dag brukes ordet hest som fellesbetegnelse for alle hester på norsk, men slik var det ikke for femti år siden. På landsbygda risikerte du å bli korrigert om du kom i skade for å omtale ei merr som en hest. Og det var faktisk ikke uten grunn, for på gammelnorsk betegner hestr, som kommer av hengstr (hingst), et dyr av hankjønn. Den norrøne fellesbetegnelsen for begge kjønn var hross. Hunkjønnet ble kalt hors, som vi kjenner igjen som horse fra engelsk i dag, eller merr (av gammelnorsk marr) som fortsatt er rette ordet på norsk for det som på dansk kalles hoppe. Ordet hoppe skal opprinnelig ha vært brukt om passgjengere på grunn av deres humpende gang (jfr. engelsk hobble for hinke og hollandsk hobbelpaard for gyngehest).

Kjønnshormonet testosteron gjør at hingsten skiller seg fra jelken eller vallaken både i gemytt og kroppsbygning. Dølahingsten Ålsvarten i Sikkilsdalen 1970. Foto: Erik Stenvik.

En hingst het på gammelnorsk stodhestr og i nyere norsk grahest. Kastrering heter på norsk å gjelde (gjelka) og derav heter en kastrert hest en jelk. Dette var med dialektvariasjoner (jalk, jælk) den vanlige betegnelsen inntil nylig, men nå brukes nesten utelukkende det tyske ordet vallak. Det betyr egentlig en hest fra Wallachia, et område i Romania, etter som skikken med kastrering for å gjøre hanndyr mer håndterlige kom fra øst.

En jelk (vallak) har et roligere gemytt og er lettere å håndtere enn en hingst, i sær om det er andre hester i nærheten. Folkemuseet, Bygdø. Foto: Erik Stenvik

Dølamerr med føll i Sikkilsdalen 1968. Foto: Erik Stenvik

Kjønnsnøytrale betegnelser
Ved fødselen og inntil de er årsgamle kalles alle hester føll. Lignende ord går igjen i en rekke språk og stammer fra det germanske ordet fulja som betød ungt dyr. I oldnorsk het det fylja og det har vært i bruk i norske dialekter helt fram til vår tid, spesielt om føll av hunnkjønn. I gammelnorsk het det foli og fole brukes fortsatt som betegnelse på en ung hest.
Når unghesten er årsgammel kalles den åring, eller med et eldre uttrykk vetle. Dette ordet kan bety liten, men går trolig tilbake på det mer opprinnelige ordet vetrung. Det het på gammelnorsk vetrungr og betegna et dyr som hadde overlevd sin første vinter. Når unghesten var to – tre år gammel måtte den lære å gjøre nytte for seg og ble kalt temming.

En øyk, et øk eller en gamp? Warzawa 1988. Foto: Erik Stenvik

I moderne språk er øk en nedsettende betegnelse. Dette skyldes påvirkning fra dansk etter som øg der betyr gammel og utslitt hest. På norsk var derimot øyk det vanlige ordet som ble brukt om arbeidshester i sin alminnelighet inntil hestene hadde utspilt sin rolle som trekkraft i landbruket for omkring femti år siden. Det ble også brukt i sammensetninger som øykfôr, øykbeite, øykmakt og øykfar. På gammelnorsk og islandsk heter det eykr og har sin opprinnelse i germanske ordet jaukia, fra sanskrit yögiya som betød trekk- eller lastedyr.

Familiens stolthet, en skikkelig gamp. Ardennerhingst 1988. Foto: Erik Stenvik

Ordet gamp ble brukt om en stor og kraftig arbeidshest. Det skal være beslekta med uttrykket å gimpe i betydninga vrikke eller vugge med kroppen. Gamle og uttjente hester som var modne for slakteren kunne bli kalt skottgamp. Gamp er også brukt som nedsettende betegnelse på en tung og klosset person.

Fjordhingst for plogen. Vi regner fjordingen for å være en hesterase, men i følge regelverket er den en ponni. Foto: Erik Stenvik

En ponni er en liten hest. I følge internasjonale regler for hestesport går skillet mellom hest og ponni ved en mankehøyde på 148 cm. Ut fra dette reglementet var tamhestens ville forfedre (tarpan og przewalskihest) ponnier. Det gjelder dessuten flertallet av uforedla og opprinnelige landraser som for eksempel islandshest, fjording og lyngshest. Ordet ponni kommer visstnok via gammelt fransk poulenet (lite føll), fra latin pullanus (dyreunge).