Når du skal skifte venstre pedal på sykkelen din må du skru motsatt veg av det som er vanlig. Om du leser artikkelen under får du forklaringa på hvorfor. Foto: Erik Stenvik
I våre dager er det mange som tyr til eksperter når noe ikke fungerer som det skal, eller kjøper nytt når noe går i stykker. Før i tida var det vanlig å reparere og vedlikeholde ting på egen hand. Fortsatt veit de fleste hvilken veg de skal skru for å løsne eller trekke til bolter eller muttere. Men noen ganger, når vi har det som kalles links-, eller venstregjenger, er det stikk motsatt. Det trenger du å ha greie på om du skal skifte pedaler på sykkelen din. Hvorfor er det slik og hva har det med venstre å gjøre?
Hvilken veg skal jeg skru? Det var et vanlig spørsmål da vi i barndommen begynte å reparere syklene våre. Jeg hadde svaret, mot urviserne på klokka for å løsne og med urviserne for å dra til muttere og bolter. Men hvis du skal skifte pedalen på venstre side må du skru motsatt veg, du må skru med klokka for å løsne og mot klokka for å dra til. På høgre side er det derimot vanlige gjenger. Dette, og hvorfor det er slik, lærte jeg i barndommen den gang vi smurte hjulnavene på hestekjøretøyer med fett.
Navet på et kjerrehjul med skrunøkkelen i posisjon. Hvilken veg du skal skru avhenger om hjulet er på høgre eller venstre side. Foto: http://www.hansenwheel.com
I navet på kjerrehjula satt en konisk bøssing som passa til en tilsvarende tapp på akslingen. Ytterst på akseltappen var det en mutter som holdt hjulet på plass, og den måtte vi løyse når hjulnavet skulle smøres. Mutteren på høgre side hadde vanlige gjenger mens den som var på venstre side hadde venstregjenger, eller links som det het den gangen. Poenget med de motsatte gjengene var å hindre at rotasjonen av hjulet skulle skru opp mutteren slik at hjulet falt av i fart.
Det gjelder ikke for biler der felgen er festa til bremsetrommelen med flere bolter. Likevel hadde flere amerikanske bilmerker, som f. eks. Dodge og Plymouth, i tråd med gammel tradisjon, hjulbolter med links gjenger på venstre side heilt fram til 1960-tallet. Noen hevder at uttrykket venstregjenger, eller links på tysk, kommer av at du må skru mot venstre for å dra til. Det er ikke særlig logisk, du kunne jo like gjerne si at du må skru mot høgre for å løsne mutteren. Ei langt mer sannsynlig forklaring er at utrykket har si opprinnelse i at det var slike gjenger på venstre side av kjøretøyet, heilt fra kjøredoninger med hjul som ble holdt på plass ved hjelp av navmutter kom i bruk på 1600-tallet.
Og slik er det også med sykkelpedaler, de to sidene har motsatte gjenger som skal hindre at pedalene skrur seg ut mens du sykler. Hvis du skal skifte pedaler må du se etter hvordan de er merka, L for venstre og R for høgre.
hei .Nasjonalmuseet ønsker å bruke et par foto du har tatt av Kirkhelleren. Hvordan kan jeg komme i kontakt med deg?
vennlig hilsen Eli Solsrud
Hei!
Det burde være enkelt. Du har tydelivis vært inne på https://erikstenvik.com/
Hvis du klikker på navnet mitt øverst på sida og ruller litt nedover finner du epost-adressen min.
Interessant post om linksskruing på vognhjul og sykkelpedaler. Jeg har også hørt uttrykket: rangsneidd om slik gjenging. Kommer vel fra tysk: schneiden= skjære? Skruen og mutteren var skåret den range veien i gjenginga. Akslinger på motorisert utstyr som motorsag og ryddesag, er vel også linksgjenga?
Takk for kommentaren! Snida er gammelnorsk for skjære. Ordet brukes fortsatt i forma snitt, heav også i snitting som betyr skjæring. Gjengene er skåret. Vi fikk gjenger i tre før metall, Det finnes fortsatt på mange høvelbenker og anna utstyr. Links gjenger finner du der rotasjon medfører fare for ar vanlige gjenger skrus opp.